Det jeg har mistenkt, etter å ha sett flere Fear Factor-episoder, er bekreftet; jeg kommer aldri til å være med på noe som handler om å spise motbydelige greier.
På den annen side så er aldri et relativt begrep.
Uansett, Ann og jeg har det med å spise sushi, og vi har begge falt for en standardtallerken fra Yukiko's, 6- eller 9-biters.
I dag, av en eller annen uforklaring grunn, valgte jeg å gå utenfor boksen min, komfortsonen, konvolutten, grensene, whatever du vil kalle det (som jeg tidligere en gang bestemte meg for å gjøre), og bestilte en 9-biters
Moriawase (lyxiga bitar).Når det gjelder mat, så er jeg enkel. Har jeg funnet noe jeg liker, så spiser jeg helst det.
Denne gangen var det muligens ordet "lyx" som fikk meg til å ta en sjanse, i den tro at når vanlig er kjempegodt, så må vel "lyx" være enda bedre...
Den gang ei.
Den første biten var ikke god, de seks neste gikk ned uten motstand, men den åttende biten, som jeg dømte etter utseendet, fikk meg til å brekke meg, Fear Factor Style, da de store, røde, rognene sprakk i munnen min, men jeg fikk det ned...
Den siste var en klassisk laksebit, norsk laks, som Yukiko pleier å påpeke.
Neste gang blir det en standard 6- eller 9-biters, med Inari som avslutning, som det skal være.
Som til fars dag 2007, MMS-et jeg UNT, men denne gangen følgende:
Mamma har jobbat i Trieste, och pappa har fäktats i Stockholm, men nu är alla hemma, lagom til Mors dag. Meija.
Deretter så vi på den nye asptrappan...
...spiste is ved den nye blomsterelva...
...fikade på Wayne's Coffee...
...så på svanen i ankdammen...
...så på Ida som jobbet på McDonalds (flittig jente) og spiste en pølse før vi kjørte til Ann på jobben.
