Etter gårsdagens middag...

...og nattens 50-årsfest.

Utsikt akkurat nå...

...før middag i Blå Hallen og klubbens 50-årsjubileum.

Quiz

Hva er dette?

50 år

Labhart og Hansen

Vinneren at verdenscupen 2008, og vinneren av den svenske (noe amputerte) konkurransen. Det ble bare ett hopp, fra 2750 meter.

Hercules Boogie 87

Det er 21 år og 4900 hopp siden jeg traff denne mannen for første gang. Vi har opplevd mye sammen.

4997

Vi er på Aros og har gjort ett hopp fra 3000 meter, og reduserte konkurransestrekningen til 500 meter. Jeg fikk 359,17 km/t og leder. Nå regner det. Ann er konkurransesjef, og Anton er assistent.

Det endte med at det ikke ble gjort flere hopp, og jeg ble stående som vinner.

4996

Point Needed for SM 09

Speed Skydiving

I går informerte vi deltagerne i helgens Speed Skydiving-konkurranse at Gryttjom "flyttes" til Gävle på grunn av bløt flystripe, og i dag kom årets t-skjorte - en rerun av 2004-versjonen som jeg var med på med min norske rekord (gjennomsnittet på tre hopp var 472 km/t og mitt beste hopp var på 478,59 km/t). Selvskrytt er velskrytt, som nevnt.

Denne gangen skal jeg konkurrere for Sverige, og jeg har planlagt å gjøre tre hopp, nummer 4997, 4998 og 4999. Blir det ny svensk rekord?

Kjepper i hjul er noe dritt

For å utdype det jeg skrev i "Acta est fabula" så la min gamle nakkeskade ikke bare kjepper i hjulene for EST (fallskjermlaget), men også for årets fekte-SM, Värjkamraternas og Challenge Fillol. Det ble mange skuffelser på en gang, men det meste løser seg.

Acta est fabula

En gammel skade bestemte seg for å lage store vanskeligheter for EST.

Är det jag som blöder på golvet?

Det er noe med fektingen som gjør meg en gladere og mer tilfreds mann, uten at jeg gidder å analysere hva så veldig nøye. Det er også noe med forberedelsene til fallskjerm-SM som ikke gjør meg like glad og tilfreds, og grunnen til det trenger jeg ikke å lete så lenge etter - nakken. Uansett, jeg planla å fekte på tirsdag, og hadde logret av glede, om jeg hadde hatt hale (svans), men ble skuffet da mailen fra fekteklubb-Mattias kom: "Hej! Tisdagen 24/4 är assaultfäktningen inställd p.g.a. en företagsfäktning." Bajs. Fäkt-SM nærmer seg, med 95 påmeldte deltagere i min klasse. Jeg har ikke trent så veldig mye i år, og det er ikke så mange treninger igjen før den 5. mai, så erfor ga jeg gutta på fallskjermlaget beskjed om at rulltreningen på torsdag er avlyst - jeg ville fekte. Og det gjorde jeg. Den hadde uansett blitt avlyst, fikk jeg vite, siden fallskjerm-Mattias skulle en tur til vindtunnelen i Bedford. (De som ikke vet hva fallskjermhoppere gjør i Bedford, kan sjekke Team [Spaï]s video fra februartreningen). På fektingen svettet jeg som en gris i kevlardrakt, men etter over en måned uten trening, var jeg ikke like elegant - om det nå er et ord jeg bør misbruke om mine ferdigheter som kårdesvinger - som når jeg er i toppslag. Samme kan det være. Det var gøy og jeg er tilfreds, selv om Filip slo meg. Gutten begynner å bli giftig, og jeg ønsker ham lykke til neste gang vi møtes. Noe som ikke var like gøy, for fotgjenger-Jonas, var at han ble påkjørt av en motorsykkel på vei til treningen, og kom blødende inn i salen, derav overskriften. "Är det jag som blöder på golvet?" Det var det Jonas sa da han så en rød ulldott på gulvet, eller, han så jo ikke hva det var, og trodde det var blod, siden han hadde mistet en kontaktlinse da han ble påkjørt. Han fektet omtrent like bra som meg, selv etter å ha blitt feid i asfalten og fått tonnevis av metall over seg, men gøy var det, fektingen altså. God bedring, Jonas. Med fektingen også :)

Et bilde måtte til for å krydre posten, og hva er vel bedre enn et av dattera mi på vei til dagis i dag tidlig? Akkurat, det var det jeg tenkte.

Årets fäktbild er kåret

Det bildet jeg likte best, i Årets fäktbild, kom på 3. plass.

Selv har jeg ikke fektet på lenge, altfor lenge. Savner det. Har ikke rullet med The Soggy Bottom Boys på Phish Tahko (også kalt EST) på lenge heller. Vi har misset de tre siste gangene. Life get's in the way...

Uansett, grattis til Martin med årets Cold Steel Award. Han gråt. For en mann.

Strek i regningen

Den planlagte krypekvelden med laget utgår til fordel for en afrikansk drapssak.

Lagmøte, igjen...

Nok et lagmøte ble gjennomført på kansliet i Stockholm, denne gang med kryping (rullning) av noen hopp. Selv jobber jeg med å lære et nytt bildespråk. Jeg har alltid tenkt i ord og bilder, men for noen år siden kom den store "franske" impulsen inn i formasjonshoppingen, og nå vet alle at, for eksempel, Hammer-Hammer, Satellite, Diamond-Bunyip heter 13-O-10. Det er ikke noe stort problem, men det forårsaker noen "hick-ups" i hjernen som bryter lagets rytme. Da er det fint at vi har en avtale: Om de tre andre på laget har tålmodighet med meg nå, så skal jeg ha tålmodighet med dem senere. (Oooooh...).

Lagmøte i Stockholm

Årets første lagmøte ble gjennomført i Stockholm i går.

Nye norske frimerker

Når eventuelle utenforstående finner veien innom Davids skydivebloggar er det nok enkelte som lurer på hvorfor det står så lite om fallskjermhopping på bloggene. Vel, jeg kan ikke svare for andre og har ikke tid til å skrive alt jeg hadde tenkt - jeg har to NCIS-episoder å gjøre i dag før jeg skal en tur til Stockholm i kveld - så et nytt norsk frimerke får bli mitt skydivealibi.

Edit: Det blir også spennende å se hvor bra dette BASE-spillet blir.