Det er noe med fektingen som gjør meg en gladere og mer tilfreds mann, uten at jeg gidder å analysere hva så veldig nøye. Det er også noe med forberedelsene til fallskjerm-SM som ikke gjør meg like glad og tilfreds, og grunnen til det trenger jeg ikke å lete så lenge etter - nakken. Uansett, jeg planla å fekte på tirsdag, og hadde logret av glede, om jeg hadde hatt hale (svans), men ble skuffet da mailen fra fekteklubb-Mattias kom: "Hej! Tisdagen 24/4 är assaultfäktningen inställd p.g.a. en företagsfäktning." Bajs. Fäkt-SM nærmer seg, med 95 påmeldte deltagere i min klasse. Jeg har ikke trent så veldig mye i år, og det er ikke så mange treninger igjen før den 5. mai, så erfor ga jeg gutta på fallskjermlaget beskjed om at rulltreningen på torsdag er avlyst - jeg ville fekte. Og det gjorde jeg. Den hadde uansett blitt avlyst, fikk jeg vite, siden fallskjerm-Mattias skulle en tur til vindtunnelen i Bedford. (
De som ikke vet hva fallskjermhoppere gjør i Bedford, kan sjekke Team [Spaï]s video fra februartreningen). På fektingen svettet jeg som en gris i kevlardrakt, men etter over en måned uten trening, var jeg ikke like elegant - om det nå er et ord jeg bør misbruke om mine ferdigheter som kårdesvinger - som når jeg er i toppslag. Samme kan det være. Det var gøy og jeg er tilfreds, selv om Filip slo meg. Gutten begynner å bli giftig, og jeg ønsker ham lykke til neste gang vi møtes. Noe som ikke var like gøy, for fotgjenger-Jonas, var at han ble påkjørt av en motorsykkel på vei til treningen, og kom blødende inn i salen, derav overskriften. "Är det jag som blöder på golvet?" Det var det Jonas sa da han så en rød ulldott på gulvet, eller, han så jo ikke hva det var, og trodde det var blod, siden han hadde mistet en kontaktlinse da han ble påkjørt. Han fektet omtrent like bra som meg, selv etter å ha blitt feid i asfalten og fått tonnevis av metall over seg, men gøy var det, fektingen altså. God bedring, Jonas. Med fektingen også :)
Et bilde måtte til for å krydre posten, og hva er vel bedre enn et av dattera mi på vei til dagis i dag tidlig? Akkurat, det var det jeg tenkte.
I hine hårde dager hadde nok disse to stikkene hindret meg fra å fekte videre...
Dagens fektetrening gikk bra, og jeg er fornøyd med innsatsen selv om jeg tapte mot både Filip og Anton (med minste mulige margin). Smågutta begynner å bli store, både fysisk, mentalt og som fektere - og det kommer til å bli vanskelig å fekte jevnt med dem framover. Og det er jo som det skal være, men jeg har tenkt å gjøre det lille jeg kan for å utvikle meg litt til.
Grafen viser en sammenstilling av mine støt mot fektere jeg vanligvis taper mot, som Björn, Sophie og Joakim (har forøvrig slått alle i hvert fall en gang), og fektere som jeg klarer å fekte jevnt mot (vi vinner og taper som oftest 9-10 og 10-9 mot hverandre).
Forrige uke var det sykdom på dagis, igjen. Meija ble sendt hjem med feber, og jeg ble snørrete på søndag. Til tross for det, tok jeg en tur på fektingen i går. Og godt var det. Planen var å teste den nye teknikken mot Jonas, men jeg fikk det ikke til like bra som mot Maria og Björn forrige uke - faktisk ikke mot verken Jonas eller noe av de andre i går, selv om jeg vant litt og tapte litt. Men en virkelig stor fordel med fektingen er at jeg kan ta meg ut uten å få dyrisk vondt i nakken og hodet etterpå, til forskjell fra "dirt-diving".
Det går bedre og bedre dag for dag, med nakken. Hvile fungerer, men på tirsdag ble lysten til å gjeste pisten for sterk, og jeg tok en tur for å sjekke formen.
Det er noe med fektingen som gjør meg en gladere og mer tilfreds mann, uten at jeg gidder å analysere hva så veldig nøye. Det er også noe med forberedelsene til fallskjerm-SM som ikke gjør meg like glad og tilfreds, og grunnen til det trenger jeg ikke å lete så lenge etter - nakken. Uansett, jeg planla å fekte på tirsdag, og hadde logret av glede, om jeg hadde hatt hale (svans), men ble skuffet da mailen fra fekteklubb-Mattias kom: "Hej! Tisdagen 24/4 är assaultfäktningen inställd p.g.a. en företagsfäktning." Bajs. Fäkt-SM nærmer seg, med 95 påmeldte deltagere i min klasse. Jeg har ikke trent så veldig mye i år, og det er ikke så mange treninger igjen før den 5. mai, så erfor ga jeg gutta på fallskjermlaget beskjed om at rulltreningen på torsdag er avlyst - jeg ville fekte. Og det gjorde jeg. Den hadde uansett blitt avlyst, fikk jeg vite, siden fallskjerm-Mattias skulle en tur til vindtunnelen i Bedford. (De som ikke vet hva fallskjermhoppere gjør i Bedford, kan sjekke Team [Spaï]s video fra februartreningen). På fektingen svettet jeg som en gris i kevlardrakt, men etter over en måned uten trening, var jeg ikke like elegant - om det nå er et ord jeg bør misbruke om mine ferdigheter som kårdesvinger - som når jeg er i toppslag. Samme kan det være. Det var gøy og jeg er tilfreds, selv om Filip slo meg. Gutten begynner å bli giftig, og jeg ønsker ham lykke til neste gang vi møtes. Noe som ikke var like gøy, for fotgjenger-Jonas, var at han ble påkjørt av en motorsykkel på vei til treningen, og kom blødende inn i salen, derav overskriften. "Är det jag som blöder på golvet?" Det var det Jonas sa da han så en rød ulldott på gulvet, eller, han så jo ikke hva det var, og trodde det var blod, siden han hadde mistet en kontaktlinse da han ble påkjørt. Han fektet omtrent like bra som meg, selv etter å ha blitt feid i asfalten og fått tonnevis av metall over seg, men gøy var det, fektingen altså. God bedring, Jonas. Med fektingen også :)
