Värjkamraternas 3

I går var jeg med på min tredje delkonkurranse i Värjkamraternas Vandringspris. Jeg gjorde som vanlig mitt aller beste og alt tatt i betraktning så er jeg fornøyd med innsatsen, selv om det ikke gikk like bra som tidligere. Jeg vant fem av 12 kamper, men tapte mot flere som jeg har slått tidligere og noen som jeg kunne slått. Da snakker jeg ikke om Sofie Larsson eller Maria Bergenheim, selv om jeg fikk inn et nydelig fotstøt på Maria.

Når det er sagt så var dagens innsats og resultat som fortjent. Det er alltid det. Tross alt så er jeg en mosjonist, men jeg må innrømme at konkurranse- og forbedringssuget ulmer i dypet, som før.

Bildet er av den høyre fekteskoen min. Det paret kjøpte jeg i begynnelsen av februar, før første fektetrening.

Det går bedre og bedre dag for dag, med nakken. Hvile fungerer, men på tirsdag ble lysten til å gjeste pisten for sterk, og jeg tok en tur for å sjekke formen.

Det gikk over all forventning og jeg fektet bedre enn noensinne. Til tross for veldig lite trening i år, ble det seier over Maria. Rett skal være rett, hun har ikke trent så mye i år, hun heller, men hun er dyktig som bare det.

For å sjekke om det var en tilfeldighet på tirsdag, tok jeg en tur til fektesalen i dag også. Der var det nesten tomt, bare Björn (vinneren av klubbmesterskapet) hadde dukket opp. Og godt var det, for jeg fektet fortsatt bedre enn noensinne. Selv om det ikke ble en ny fjær i hatten, så ble det et veldig bra resultat, og min nye taktikk betaler seg. Jeg både ledet, og fulgte ham tett i flere kamper, og vår siste dyst endte med respektable 15-13 til han. Plaudite, for meg selv.

På tide med styrketrening.

Forrige uke var det sykdom på dagis, igjen. Meija ble sendt hjem med feber, og jeg ble snørrete på søndag. Til tross for det, tok jeg en tur på fektingen i går. Og godt var det. Planen var å teste den nye teknikken mot Jonas, men jeg fikk det ikke til like bra som mot Maria og Björn forrige uke - faktisk ikke mot verken Jonas eller noe av de andre i går, selv om jeg vant litt og tapte litt. Men en virkelig stor fordel med fektingen er at jeg kan ta meg ut uten å få dyrisk vondt i nakken og hodet etterpå, til forskjell fra "dirt-diving".

PS. Har kommet i gang med styrketrening igjen.

Å være på hugget

I dag var det klubbkonkurranse i fekteklubben, igjen.
Jeg satset på å köra järnet i alle kamper og om alle poeng, igjen.
Det gikk så bra at jeg slo Sofie, igjen.
Jeg gikk også bra kamper mot både Björn og Maria, og værer flere fjær til hatten...

Finna flow

Finna flow av Mihály Csíkszentmihály er nok en bok i rekken av livsbeskuende og selvoppfyllende bøker, og her kommer noen få ord fra den:

"Flow uppstår när allting fungerar som bäst, när en persons hela skicklighet tas i anspråk för att hon ska lyckas med en uppgift."

Fekting er en flowskapende aktivitet og i dag hadde jeg "flyt" på treningen, såpass flyt at jeg "nesten" fikk en Maria Bergenheimfjær i hatten. Det ble 10-9.

Enda en fjær i hatten

På fektetreningen i går følte jeg meg litt redusert etter oppkastsjauen og tok det med ro. Men på tross av å være litt fysisk svekket fektet jeg såpass bra at jeg gir meg selv enda en fjær i hatten - for seieren over Emma Capandegui. Jeg tok også flere poeng mot Maria Isaksson, VM-bronsevinneren fra 2001, men ble slaktet av Julle. Gøy! Note to self: Fokusér på fotarbeidet.

Rettet skrivefeil fra 1991 til 2001.