mandag, desember 28, 2009

søndag, desember 20, 2009

McDonalds i Enköping

I tråd med en fin tradisjon så møttes familien fra Uppsala famiien fra Västerås for julegavebytting og middag på McDonalds i Enköping, som i fjor.

Nytt medlem av året var Noa, som vi informerte familien om på fjorårets middag.

Forresten, hvilket bilde er egentlig best?

Noas første arbeidsskade


Å krabbe er åpenbart slitsomt for huden.

fredag, desember 18, 2009

En småbarnsfar...


får fortere hull på knærne enn andre, antar jeg?

fredag, desember 11, 2009

Ordfrekvens i et bilde

Jeg er som kjent på slutten av første gjennomskriving av min første bok, og der har jeg vært litt for lenge, synes jeg, men sånn er livet - og det går over. Her er et bilde, laget med dette programmet, av de mest brukte ordene i første halvdel av boken:

De vanligste ordene er altså Max, Jolfo, sier, Linus, ser, ham, legen, mobilen, går, kommer, tenker...

Kult program.

torsdag, desember 10, 2009

Akkurat nå


...har jeg 1972 bilder på mobilen. De fleste er nok av Noa, men jeg har mange av Meija også.

Ja, Noa...


Dette er en historisk hendelse.

mandag, desember 07, 2009

søndag, desember 06, 2009

Å skrive på gamlemåten

Uten å tro at jeg har vært særlig savnet verken her eller andre steder, så er det på tide med en statusoppfølging: Jeg ble ikke ferdig med første gjennomskriving av boken i oktober, før jeg ble en livssjonglør som alle andre - nå handler det om å være pappaledig, jobbe (deltid) og finne tid/bruke den lille tiden som finnes til/på meg selv og skrivingen uten å forsake det lille jeg får av søvn. Det går. Ikke alltid like bra.

Nå har jeg tatt fram en notatblokk for å skrible meg videre når mulighetene dukker opp. De verdifulle øyeblikkene som ikke er lange nok til å ta fram en bærbar og produsere, men som er lange nok til å skrive på gamlemåten, med kråkeskrift, noen setninger/avsnitt for hånd. Det går. Ikke alltid like bra.

Det er slutten jeg strekker meg mot. Nå. Og selv om det ikke blir 500 ord om dagen, så går det framover. Spørsmålet er ikke om jeg blir ferdig, men om jeg blir ferdig før jul (med første gjennomskriving).

Høres.

tirsdag, november 17, 2009

Klarer å spise selv...


Her går det fremover, ja! Pappa ga meg kjeks i dag, og jeg stakk biten i munnen og tygde den i meg :) Helt på egen hånd. Tok den opp fra bordet også, og da jeg hadde tatt en bit så passet jeg på å "miste" litt ned på gulvet - så pappa måtte sope det opp. Hi-hi :)

Akkurat som søstra mi da hun var seks måneder gammel.

søndag, november 15, 2009

Identisk innhold...


men med en sovende unge på pakken. Funker denne bedre så er det verdt de 20 kronene ekstra.

fredag, november 06, 2009

I dag sto Noa oppreist!


Oppreist på sine egne bein, uten menneskelig støtte. Så lett det var! What's the problem, liksom. Mamma lente ham bare mot veggen og han la armen over hylla, og vips, så sto han på egne bein! Snart seks måneder gammel og happy (konsentrert) som bare det.

Akkurat som søstra hans for fem år siden...

...og nå.

"Liknande filmer"

Om man vil se på Star Trek: The Future Begins på/via film2home.se så blir man anbefalt følgende "liknande filmer": Top Gun, Asterix och Cleopatra, New Police Story med Jackie Chan, Kung Fu Soccer og Undisputed 2.

Vaddå liknande filmer?

Jeg har ikke sett filmen, og kan ta feil, men jeg tviler litt...

Once upon a time

Once upon a time I was able to do several handstanding pushups, freestanding on a floor, all the way down, unlike these:

But those days are gone, or are they?

mandag, oktober 12, 2009

fredag, oktober 02, 2009

Hard at work, but not at work...

Min første bok skal skrives ferdig i oktober, og min nye databräda fungerer utmerket.

Takk, elskling :)

søndag, september 27, 2009

Fruehauf Hopper, non-mint condition

Meija har en sekk med gamle og nye biler, noen fra min barndom, og noen fra sin egen.

En lastebil (grain truck) som har fått litt medfart opp gjennom årene.

Høstfarger

Dagens Meijasang og video


Foto: Meija
Sang: Meija
Dans: Meija

Takk til Meijas moster Jane og Tommy for hip-hop matta.

lørdag, september 19, 2009

fredag, september 11, 2009

Tingenes triste tilfeldigheter

Det var en gang i sommer at jeg skulle parkere bilen utenfor broderns hus i Oslo etter å ha vært en tur på Tveita Senter med Ann, Meija og Noa. På vei opp bakken ser jeg at det står tre biler etter hverandre akkurat der jeg hadde tenkt å parkere, men jeg så tilfeldigvis muligheten til å svinge inn på gresset før en el-stolpe, og grep den for å parkere på innsiden av bilene, som jeg antok skulle kjøre før vi skulle videre. Med solen i øynene, et kort sekund, merket jeg plutselig at det knaker og braker og at bilen bremses ned. Jeg slipper gassen øyeblikkelig, og ser vaieren til stolpen i fronten av bilen, og vi gynges langsomt bakover.

Før og etter forrige ukes reparasjon.

5000 kronor fattigare.

Beløpet inkluderer leiebil fra Rent-A-Wreck i Uppsala.

Heldigvis slapp vi å betale egenandelen på 5000 for steinsprut-skaden som bestemte seg for å sprekke på E4, tilfeldigvis den uken vi hadde leiebilen.

Litt tur skal man ha.

Det kunne jo gått så mye verre, men uansett, for noe forbanne dritt!

onsdag, september 09, 2009

Lompadina

Man tager vad man haver... (som Pippi synger)

1. Et Toscana-minne: Piadina, mmmh, godt ja! (Sagt på trøndersk)
2. Hva finns i fryseren som skal frostes av? Lomper...
3. I kjøleskapet er det ikke øl (hva?!), men en pakke jubelsalami og ost.
4. Voilá! Lompadina!

mandag, september 07, 2009

Mens Ann var på trening...


...gikk Noa, Meija og jeg en lang tur i skogen.

Denne gangen gikk vi forbi hestehagen...

...med to hester.

Også i dag, fant vi...

...sopp

The Love Mobile


...har mistet bakhjulet.

Badis på Gottsunda

I går, etter at vi kom hjem fra Berggrenbesøk og lunsj på Max, dro Meija og jeg til Gottsunda for å bade, og så resultatet av en del av urolighetene som har vært på Gottsunda den siste tiden.

En av de involverte har visstnok sagt noe sånt som at vi gjør dette fordi vi ønsker en kommunikasjon...?

Jeg vet om en annen måte som fungerer mye, mye bedre.

søndag, september 06, 2009

TIlværelsens gylne tilfeldigheter

UPPSALA
Det var en gang før avreise til Toscana at jeg satt hjemme ved frokostbordet og tilfeldigvis leste UNTs artikkel om bikramyoga - "Yoga i tropisk hetta" - og tenkte at det skal jeg prøve en gang.

TOSCANA
Det var en gang vi satt ved spisebordet i Toscana og snakket om et eller annet som tilfeldigvis fikk meg til å tenke på bikramyoga, hvorpå jeg nevnte at det virket så interessant at jeg var sugen på å prøve det en gang.
-Jeg har to billetter til bikramyoga. Si fra når du kan, sa Sofie tilfeldigvis.

UPPSALA
Det var en gang på lørdag formiddag, mens jeg skiftet bleie på Noa, at Sofie ringte.
-Kan du gå på bikramyoga i dag kl. 16?
-Ja.

Det var kortversjonen av hendelsen.

ÖSTERSKÄR
Ann, Meija, Noa og jeg kjørte til Sofie, Hans, Mira og Elis i Österskär, hvor Ann ble med barna og Hans, mens jeg og Sofie tok bilen videre til Stockholm.

STOCKHOLM
Kl. 1600-1800. Varmt. Svett. Slitsomt. Vondt. Tungt. Fascinerende. Interessant. Deilig..

ÖSTERSKÄR
Middag. Overnatting. Frokost.

Konklusjon: Mange tilfeldigheter endte i en test av en herlig treningsform og en hyggelig middag i venners lag, både for voksne og barn, som fristet til gjentagelse.

lørdag, september 05, 2009

Ting og tang som skjedde på torsdag

Kl. 0743-1646: Huset fikk nytt hjerte.

Og vi fikk litt mer plass til ting.

Kl. 1352-1425: Meija og jeg går hjem fra dagis gjennom skogen.

Sopp, sopp og sopp.


Maurtue. Stor.


Det er alltid gøy å balansere på det nedhogde treet i hundremeterskogen.

Kl. 1436: Søsknene har det gøy sammen.

På kjøkkengulvet.

Kl. 1800-1932: Stadsvandring.

Litt pensjonistvarning på denne aktiviteten, men uansett...

tirsdag, september 01, 2009

Dagens tur i skog og mark

Meija og jeg gikk en tur før dagens middag,
og på vei ned mot Hågadalen fant vi først, i følge brodern, en steinsopp.

Hvor er Soppboken når man ikke har storebror i nærheten før etter at bloggingen er unnagjort?


Deretter kom vi over et tre som råten og vinden hadde fått over ende siden sist.

Meijas tre står helt nede i starten av Hågadalen,
helt alene ved hestehagen.

Da Meija gikk inn til treet, så sneiet hennes ene hånd borti noe brennesle, derav hennes ublide ansiktsuttrykk.

Vi så noen kuer nede ved elva og ruslet ut for å se nærmere på dem. De fleste var på motsatt side av elven, som var full av ender, men på vår side var det ei ensom ku som Meija kalte "vaktkossan". Den rautet som en gal.

Meija peker mot der hun var med Besta for en stund siden.

Gresset på åkeren var litt høyt.

Skyggen.

Vi snublet også over ei død spissmus.

Påkjørt?

Meija vil lære å lese, så vi benytter anledningen til å trene når anledningen byr seg.

Litt engelskundervisning skader ikke.