Alléz!

Da jeg begynte å fekte igjen, den 9. februar i år, bestemte jeg meg for å drive med det en stund, fram til og med SM i Fäktning 2006, for så å ta en velkvalifisert avgjørelse om jeg skal fortsette, eller ikke...

Nå er SM over, den utsatte Värjkamrat Vandringspristävlingen er unnagjort med strålende resultat, og det er på tide å bestemme meg - skal jeg fortsette, eller skal jeg selge alt utstyret?

Overskriften sier sitt. Jeg fortsetter. Det er for gøy og utfordrende til at jeg kan slutte, igjen.

Forrige gang jeg sluttet med fektingen, sto valget mellom fallskjermhopping og fekting - utendørs eller innendørs. Dengang valgte jeg fallskjermhoppingen, og det er ingenting som kan få meg til å angre på den avgjørelsen. Hadde jeg valgt annerledes dengang, hadde livet sett helt annerledes ut. For eksempel så hadde jeg neppe hatt en plagsom gammel nakkeskade, men da hadde nok ikke Ann og jeg møtt hverandre heller.

Står valget mellom fallskjerm og fekting også denne gang? Jeg vet ikke helt, men det er mulig. Når det gjelder fektingen føles det som jeg har utrolig mye forbedringskapasitet - og det er jo det som gjør det moro og drive med noe, at man blir bedre - men i fallskjermhoppingen er det tvilsomt om jeg vil få oppleve noe jeg ikke allerede har opplevd, mange ganger, og om jeg skal oppleve det så vil også nakkesmertene øke i intensitet. Orker jeg det? Tvilsomt.

En annen fordel med å holde på innendørs er at jeg slipper å vente på at været skal bli bra.