Siste trening før VK03

Tirsdagens trening gikk bra. Jeg gjorde som planlagt, til blant annet Johans frustrasjon. Han vil at jeg skal bevege meg (røre på meg) mer, og han har rett i at jeg bør gjøre det, men det er jeg som bestemmer hva jeg gjør, spesielt når jeg har en plan. Riktignok en plan under utvikling, men dog.

På slutten av treningen, de siste tre kampene, gikk jeg tilbake til fight-modus siden det ikke blir trening på meg i kveld, av flere grunner.

Hovedgrunnen er at jeg liker treningsfri før konkurranser, og den 1. april finner årets tredje utgave av Värjkamraternas sted.

Jeg leder sammenlagt og regner med at mine motstandere tar fektingen min litt mer seriøst enn før. Om så er tilfellet, vil det gjøre det enda vanskeligere for meg å vinne kamper framover, noe som er grunnen til at jeg varierer fektestil fra trening til konkurranser.

Men nå nærmer SM seg, og det er på tide å fokusere på konkurransestilen, uansett om klubbens fektere da vil få se den stilen oftere, og kan legge egne planer for å utfordre den - noe som i og for seg er bra for å utvikle den mot SM.

Og forresten, fekting er gøy!

Alléz!

Da jeg begynte å fekte igjen, den 9. februar i år, bestemte jeg meg for å drive med det en stund, fram til og med SM i Fäktning 2006, for så å ta en velkvalifisert avgjørelse om jeg skal fortsette, eller ikke...

Nå er SM over, den utsatte Värjkamrat Vandringspristävlingen er unnagjort med strålende resultat, og det er på tide å bestemme meg - skal jeg fortsette, eller skal jeg selge alt utstyret?

Overskriften sier sitt. Jeg fortsetter. Det er for gøy og utfordrende til at jeg kan slutte, igjen.

Forrige gang jeg sluttet med fektingen, sto valget mellom fallskjermhopping og fekting - utendørs eller innendørs. Dengang valgte jeg fallskjermhoppingen, og det er ingenting som kan få meg til å angre på den avgjørelsen. Hadde jeg valgt annerledes dengang, hadde livet sett helt annerledes ut. For eksempel så hadde jeg neppe hatt en plagsom gammel nakkeskade, men da hadde nok ikke Ann og jeg møtt hverandre heller.

Står valget mellom fallskjerm og fekting også denne gang? Jeg vet ikke helt, men det er mulig. Når det gjelder fektingen føles det som jeg har utrolig mye forbedringskapasitet - og det er jo det som gjør det moro og drive med noe, at man blir bedre - men i fallskjermhoppingen er det tvilsomt om jeg vil få oppleve noe jeg ikke allerede har opplevd, mange ganger, og om jeg skal oppleve det så vil også nakkesmertene øke i intensitet. Orker jeg det? Tvilsomt.

En annen fordel med å holde på innendørs er at jeg slipper å vente på at været skal bli bra.

Fekting er gøy!

Fekting i Kantarellveien.

Det var på midten av 80-tallet. Jeg gikk på sveisekurs i Fredrikstad og leste om et fektekurs som skulle begynne på Rygge Flyplass.

Etter å ha blitt smågod både i fekting og fallskjermhopping kom jeg til punktet hvor jeg måtte velge...

Utendørssporten vant, men som Gunnar Stavlund, nå i Fekteklubben Fredrikstad-fekterne, sa: "En gang fekter, alltid fekter".

I fjor, da Tom og familien hans kom på besøk fra Norge for å hilse på Meija og oss andre så fektet han og jeg litt i hagen.

I dag tidlig kom jeg over en artikkel i UNT og fekteviruset blusset opp igjen. Det sto at Uppsala skal bli Sveriges nya fäktmetropol.

Ute i boden ligger fekteutstyret mitt og kaller.

Jeg har sagt det før...

...og jeg sier det igjen: Fekting er gøy.

Uke 44 - Blue Skies

Etter forrige ukes blogginnlegg dro Meija og jeg til Gottsunda Bad......og badet. Deretter kom nabojenta, Astrid, på besøk med sin mor og lillesøster, mens Ann var på trening.

Deretter kom enda en uke med mange timer på kontoret (a man...gotta do...og så videre), avbrutt av mer lystbetonte aktiviteter som trening/hobby (lurer på om jeg heretter skal kalle all trening for hobby?), krydret med litt familieliv og noen overraskelser.

Ukens største overraskelse kom med Sterlings konkurs, men det problemet løste seg (Ann) relativt fort.

Hobby
Jeg har det gøy med fektingen, også når det resultatmessig går dårlig. Det er ikke primært på grunn av resultatene at jeg trener fekting, men for å holde meg i form med noe utfordrende, og for å treffe hyggelige folk. Noen ganger er folka hyggeligere enn resultatene. På den annen side så er jeg muligens konkurranseinnstilt nok til at idrettsglede henger tett sammen med å vinne... Eller? Whatever.

Når det er sagt, så var det gøy å bli slaktet av alle på torsdagstreningen. Fokuset den dagen var "lek". Det å gå utenfor sine egne begrensninger åpner øynene for nye synsinntrykk.

Fiolintreningen på onsdag var innstilt på grunn av ferie, men jeg har trent jevnt og trutt hele uken, og har begynt å komponere noen egne stykker, i mangel av treningsmateriale. Også utfordrende.

På onsdag så vi på Bobster og innslaget om gutten som ville ha hudfarget plaster, noe som overraskende nok ikke finnes i hans hudfarge i produsentenes sortiment. Forstå det, den som kan.

Styrketreningen
På torsdag morgen våknet jeg med støle lår. Takk til fektetreneren Sofie. Og i helgen var jeg støl i skuldre og rygg etter torsdagens harde økt på Friskis & Svettis. Deilig.

På lørdag sov Meija og jeg i timesvis etter at Ann hadde tøffet av gårde til fallskjermklubbens visjonsmøte i Stockholm, og vi våknet til Le Ciel Bleu og tok vår årlige tur til Kung Björns Hög.

I dag tok vi (Meija og jeg) en tur tilbake til Gottsunda Bad mens Ann jobbet. Deretter fikk vi klemt inn en fika på Wayne's Coffee og Lush med Ann og Hanna, før Anns trening og min blogging.

Ting og tang
Gryttjom Internationals avhoppende point fikk for lenge siden hendene på SM-videoen og har endelig klart å kopiere/digitalisere den. I påvente av at jeg får hoppene for YouTubeifisering, så har jeg ordnet et nytt bakgrunnsbilde på mobilen.

Hvorfor droppet Fem myror är fler enn fyra elefanter bokstaven W? Noen som vet?Jeg testet det på Hanna, og hun hoppet overraskende nok over W...

Lush, igjen? Jepp, i kveld blir det Blue Skies & Fluffy White Clouds til 69;-)

Siste trening før SM

Da var siste trening før SM gjennomført. Det gikk bra. Og det gikk litt dårlig. Det positive med at det gikk dårlig er at det går dårlig først etter en times tid - når beina begynner å bli slitne. Det positive med det er at det neppe kommer til å bli en times intensiv fekting i SM. Først skal visst alle deles opp i puljer og deretter går de 64 beste videre til direkte utslagning. Jeg regner ikke med å gå videre til direkte utslagning. Jeg håper, men det er høyst usannsynlig at jeg - etter å ha fektet 1,5 år for 20 år siden og noen måneder for 10 år siden, samt 13 ganger siden 9. februar - er en bedre fekter enn noen av de 84 andre påmeldte. Slik som jeg ser det er alt bedre enn sisteplass en bonus. Uansett, det blir gøy å delta.
Note to self: Hold fokus på fotarbeid og avstand, og prikk inn presisjonsstøt på håndledd og arm.

Kort oppsummering av dagen

Jobbet intenst med en Lois & Clark episode. Ble ferdig med den til klokken 17.20. Ann tok Micran på trening. Transporteren står fortsatt på en gård nord for Uppsala. Hanna passer Meija. Jeg tok sykkelen de seks kilometerne til Fyrishov. Parkerer blant en million andre sykler. Mats og Jonas dukker opp. Blir grei nok fekting, men ikke helt bra. Jeg misser mange støt. Får melding fra onkelen min i Norge at han har blitt farfar. Thomas og Trine fikk en Alfred kl. 13.30. Hurra-hei-og-hopp!
Etter treningen ringer jeg Ann og ber henne hente meg. Sykkelen min ble stjålet.
Meija synes det er gøy å hoppe på trampolinen, men var også klar for å legge seg da det var tid for det.Som det er for meg nå. God natt.

Santa Lucia med ekstra pepperoni

Jeg slo tidlig fra meg muligheten for å trene fekting i dag, men da Meija og jeg akkurat hadde blitt ferdige med pizzaen, så dukket barnevakten allikevel opp.

Hurra!

Tung i magen slepte jeg meg inn på uppsalapisten, og gjorde mitt beste.

Det skal ikke så mye til før mitt beste funker enda litt bedre, men jeg merker at jeg gjerne vil trene (i.e. få leksjoner) på flere teknikker for å øke repertoiret.

Hjelp! Noen?

Men inntil det skjer noe på leksjonsfrontens så skal i hvert fall ikke jeg fylle magen med noe som helst før treninger...

Uansett så var det gøy i dag også. Det er faktisk gøy å fekte :)

Forresten, lykke til i Tallin, gutter.Tallin er en fin by. Fra familiens besøk i april i 2007.

Fekting på Fyrishov

Det er lenge siden jeg har fektet. I dag tok jeg med meg utstyret og stakk innom fekteklubben på Fyrishov. Det var gøy. Såpass gøy at jeg kommer til å gjøre det mer. Det som var ekstra gøy var at jeg fikk lyst til å hoppe fallskjerm igjen, også. Merkelig?