Etter en lang pause fra fektingen, nesten 10 år, fulgt av enda en lang pause fra fektingen, nesten 10 år, så begynte jeg med fektingen igjen i februar i år.
Han hadde en hårreisende nonne-historie å fortelle også, men den får vente til senere.
Fredag: Meija feber. Droppet dagis. Ble hjemme. Godt humør. Feber på kvelden.
Har ikke bestemt meg helt om jeg skal droppe svømmetreningen i dag. Vi skal trene starter. Hmmm...
Meija hentes på dagis.
Etter lang og tro tjeneste rykket jeg i går opp i fekteklubbens førstedivisjon. 
Det er ganske stressende når ens eget barn ikke spiser noe særlig til frokost, selv om hun er blid og glad.
Småsår og småskader er ikke så mye å sutre over.
Jeg kom på 3. plass i høstens første Värjkamraternas- konkurranse, og endte foran Jonas (bildet) - med ett eneste støt.
Kårde nummer tre av fem takket for seg i kampen mot Jonas.
"Världsklass" på leglocks...20 år for sent, men det holdt til å bli klubbmestere i 2006.
Dette bildet ble tatt over Skydive DeLand i 1988. Fin hoppdress, eller hva?
...og gikk til butikken en liten tur mellom regnbygene. Vi hadde tenkt å sykle til "havet", dvs. Vårdsätraviken, 4,5 kilometer unna, men det får bli en annen dag.
I formiddag høljet regnet ned. Da ville Meija ut og som kjent så finnes det bare dårlige klær.
Hågahögen ligger rett i nærheten av Håga By, og etter å ha syklet gjennom Håga By forstår jeg bedre hvorfor svensker stusser når jeg kaller Uppsala og Stockholm for "by". I Norge betyr betegnelsen "by" noe helt annet enn i Sverige. Oslo, for eksempel, er en "by", til og med en storby med sine 538 411 innbyggere (2006). Håga By er knapt nok et sted, mer som et høl i veien å regne man passerer på vei til et eller annet, som Ørje (ved svenskegrensa, på E18 mellom Oslo og Stockholm. Jeg vokste opp på Ørje før jeg flyttet til Askim (i Norge), og det er et sted med 1510 (1999) innbyggere. Askim, derimot, fikk bystatus for noen år siden, og har 14089 innbyggere (2005). Uppsala er en "stad" med ca. 130 000 innbyggere, mens länet har ca. 300 000. Dermed er det vel klart at om jeg sier "by", når jeg snakker med svensker, så mener jeg "stad". Sier jeg "sted" eller "tettsted", mener jeg "by". Verre er det ikke.
Det er jaggu deilig med et nytt ferieforsøk. Satser på ti feriedager på rad, denne gangen.
Det er en virkelig herlig, og en relativt ny opplevelse, å legge meg uten å ha en jobb planlagt for neste dag...
I år feirer hun bursdagen sin i Australia. Når Meija og jeg våkner - ja, jeg er ferdig med galskapen og har ferie igjen - skal vi finne ut en måte å feire henne på, utpå kvelden altså. Men først, gratulerer med dagen. Det er morgen i Australia, men her er det langt på natt og jeg skal sove.
...eller et fra ettermiddagsturen.
Uansett, vi savner snabel@nn.
Da Hanna (Meijas søster og dagens barnevakt) kom kl. 09, satte vi oss inn i bilen og jeg vred om nøkkelen - ikke en lyd. Bilen var fullstendig død. Hva inn i granskauen, tenkte jeg.
"En myra bland elefanterna" blogger.
...og jeg drakk kaffe. Deretter dro Meija og Ann hjem og det var min tur til å trene, dvs. løfte skrot. Det var lenge siden sist.
Det ble et firerhopp med Ann, Mattias og Jessica. Jeg var Center Outside, som i mine glansdager. Det ble en bra exit og en haug med poeng. Jeg ble sliten, men det var gøy.
I dag gjorde jeg "årsførste", som svenskene kaller det, sammen med Løken. I flyet tok han både sin egen og min puls, og mente at han var mer nervøs enn meg. Det tror jeg så gjerne. Det føltes som om det var i går jeg hoppet sist, men mitt forrige hopp ble gjort over JumpTown i New England, USA, den 28. august 2004. Det var gøy da, og det var gøy i dag.
Bildet er tatt av min mor, Eva, som kom og hilste på noen dager før bursdagen. Som mormor, Gunnar og hunden Kajsa gjorde, også.
Som det er for meg nå. God natt.
Forresten, før fjær-i-hatten-fektingen for to uker siden (da jeg fikk inn åtte støt mot Sofies 10) satte Ann, Meija og jeg opp trampolinen (studsmattan) i bakhagen.
Nå ja, alt er relativt, men hun klimpret i vei som om hun visste hva hun gjorde.
