Det er ganske stressende når ens eget barn ikke spiser noe særlig til frokost, selv om hun er blid og glad.
I dag bestemte jeg meg for å la henne smake på Kellogg's Coco Pops.
Hun ble, om mulig, enda blidere og gladere - og det ble jeg også :)
Forresten, se "The Road to Wellville". Jeg så den i 1994 og har anbefalt den til mange. De fleste har bare smilt og "yeah-rightet". Kanskje på grunn av tittelen? Samme kan det være. Se den.
2 kommentarer:
Om det kan vara till tröst - Filip har aldrig velat äta frukost. Men han har vuxit upp ändå. Naturen löser det :-)
De siste dagene har ikke engang Kelloggs sukkerbomber smakt, så det var en velkommen trøst.
Legg inn en kommentar