A Helluva Beer

A Helluva Beer
Originally uploaded by uppsalahansen.

For noen år siden ble nyttårsforsettet mitt å drikke 100 øl i løpet av året. Noe som gikk lett. En av de foreløpig siste til å havne på etter 100-listen er HELL.

Prioriteringer...

Prioriteringer...
Originally uploaded by uppsalahansen.

Det er viktig å prioritere...

Tiden flyr

Swoosh!
-What was that?
-That was your life, mate.
-Do I get another chance?
-Sorry.

Så herlig da at jeg har det bra, selv om det er stille på bloggen her :)

Bror min er en opptatt mann

Fugletitterhansen

Highlight fra Nobelfesten i 1920

"Norske författaren Knut Hamsun belönades - och blev ordentligt berusad. Han tafsade på Selma Lagerlöf och glömde diplom och prischeck i hissen".

Det er norrmenn som er bra,
det er norrmenn som er best,
det er norrmenn som kan drekka mest,
og stelle i stand med skikkelig fest.

En "no-brainer", eller?

På lørdagens fest fikk jeg forelagt en mulighet til å ha det gøy sammen med tre av Sveriges beste utøvere innen sin idrettsgren.

Hmm...

Grei nok timelønn

Landeveisrøvere dukker opp når man minst venter det. Vi har leid en leiebil via Hertz på nettet og oppdaget at de stenger kontoret på Gardermoen kl. 1900, altså rett før vi har sjans til å hente bilen. Jeg ringte for å høre hvordan de har tenkt å løse det. -Vi har et ekstragebyr på 500,- + moms for å vente etter stengetid. Genialt, tenkte jeg. Lurer på hvor mye ekstrapenger de, og kanskje de andre leiebilfirmaene, får inn på denne måten?

Jeg klarte 52 igår.

Og ikke noe juksing på knærne, nei. Det ble 52 skikkelige pushups på to minutter. En serie på 15+15+15+6+1 og så gikk tiden ut, kreftene også. Her er utviklingen min siden 14. november: 30, 36, 37, 39, 40, 45, 50, 52.

Forresten, da jeg tok 37 så heiv Ann seg ned og klemte til med 42.

Gratulerer med 36-årsdagen!

Klarte 50 på to minutter

Ok. Det er to minutter som gjelder, 100 pushups på to minutter.
I dag startet jeg friskt med 25 raske, tok en kort pause, og gikk rett i veggen, ok, ned på knærne, 15 til, oppe i 40, da skal jeg faenimeg klare 50, bare 10 igjen, steike så tomt det ble i musklene da gitt, presser på, Meija legger seg også ned for å hjelpe til, 48, 49, 50! Og 11 sekunder til gode. Ikke dårlig av en blekfet kontorist.

Oktobertrening

Det har gått litt tregt med treningen i oktober men i går ble det en tidlig joggetur rundt hele lysløypa og nå som høsten har kastet seg over oss og vinteren kryper nedover var det på tide å vinterparkere speed-mobilen min på en låve i Åloppe noen mil nord for Uppsala og da ble det en herlig sykkeltur på en time og 8 minutter hjem igjen.

MOTVIND HELE VEIEN: Bildet er tatt med min nye Sony Ericsson K750i på baksiden av Ärna Flyplats, tidligere F16.

Rett skal være rett, eller?

Det var en gang en kar i 1492, som trodde han hadde seilt til India da han traff på noen øyer i havet. Disse døpte han sporenstreks til Vestindia, selv om navnet Antillene sto på et kart over Atlanterhavet fra 1424. Men rett skal være rett, og nå kaller vi øyområdet både for Antillene og Karibia, selv om Christofer Columbus jo er det navnet vi kjenner Cristoforo Colombo best under. Eller var det Cristobal Colon? Og hvem var det som oppdaget Amerika, egentlig? Kanskje kineserne i 1421? Eller var det vikingene på 1000-tallet? Eller kanskje innbyggerne der på den tiden, og før, hadde oppdaget det? Whatever.

Så har vi noe som ikke heter Beijingand, men Pekingand.
Og Bombay heter jo ikke lenger det, men Mumbai.
Det finnes sikkert enda flere eksempler på at rett skal være rett, men når vil måneden oktober endre navn? Og til hva?

Oktobernavnet henger jo igjen fra den eldre romerske kalender, der måneden var den åttende (okto-) i året.

Eller kanskje 1. mars igjen bør bli årets første dag?

Naturlig utvalg eller logikk?

Skal vi tro at utviklingen hos artene og dannelsen av nye arter hovedsakelig har skjedd som et resultat av det naturlige utvalg (Darwin, 1859), eller på Intelligent design som enkelte amerikanere mener skal sidestilles darwinismen på skoler i USA, eller har Det flygende spagettimonsteret vært ute med sitt Noodly Appendage?

Godt Nytt År!

Den 5. oktober i 3761 f.Kr skapte Gud himmelen og jorden. Jorden var øde og tom, og mørke lå over havdypet. Men Guds Ånd svevet over vannet. Da sa Gud: «Det bli lys!» Og det ble lys. Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket. Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag.

Og akkurat i dag er det 5766 år siden at det ble morgen, første dag. I hvert om man skal tro at en gjeng rabbinere klarte å regne seg fram til akkurat den 5. oktober bare på grunnlag av Mosebøkenes genealogier.

Kilder: Store Norske Leksikon og Bibelen.

Froskedeng

Klikk her for å denge løs på frosken

Ny mobiltelefon

-Øy!
-Øy!
-Gjett hva jeg ringer med?
-Aner ikke.
-En ny mobiltelefon.
-Jassågitt?
-Den koster bare 25 000,-.
-Det var jo billig.
-Ikke sant, men den er jævlig smooth.
-Javel?
-Det er den nye fra Motorola, heter Micro-Tac. Den er knøttliten.

Denne samtalen med brodern fant sted en gang på slutten av 80-tallet. Det var min første samtale på mobiltelefon. Jeg jobbet på lageret til Motorola i Oslo og fikk lov til å ringe med en av de første Micro-Tacene som kom inn.

Flere år senere kjøpte jeg min første mobiltelefon, en Nokia 1610. Den fungerte bra til langt ut i 2002, også etter at antenna falt av.
Deretter tok jeg et kvantesprang innen mobilteknologi over til en Sony Ericsson P800, en robust og fantastisk telefon som nå har takket fullstendig for seg etter at Meija kastet den i gulvet. For at skjermen skal funke må jeg trykke nederst på telefonen. Da lyser den såvidt i svarthvit, men det triplet batterikapasiteten, som allerede var veldig god.

Men nå er P800 erstattet av en K750i. Det siste jeg rakk var å overføre alle kontaktene mine før skjermen ble stripete og døde. Perfekt.

Brodern ble den første til å ringe til meg på den nye, fra Portugal midt under dagens solformørkelse.

Atari Lynx

Av en eller annen grunn har jeg drassa med meg en spillkonsoll siden steinalderen. En Atari Lynx. Den dukka opp av en eske her i Uppsala. I år er det mest Meija som har lekt med den, men det hender at jeg tar en runde på BMX'en eller hiver meg på surfebrettet og drar noen fete 1440-gradere.

I dag kom det en mms fra broder Tom i Oslo:
"Jeg trudde faderimeg jeg hadde kastan gett. Men her var'n." Han hadde funnet sin versjon av maskina fra steinalderen (øverst). Hans var enda eldre enn min (nederst).

Vi lurer begge på hvor i helvete flysimulatorspillet er blitt av. Selv har jeg standardspillet "California Games".

Noen kule fakta om Atari og Lynx:
1972, Atari Inc. startes for Nolan Bushnells 250 dollar.
1976, Atari Inc. selges av Bushnell til Warner Inc. for 28 millioner dollar.
1989, Atari Corp. slipper Atari Lynx, verdens første håndholdte spillsystem med fargeskjerm.

Kilde: http://www.atarilynx.com/

Sjokk og vantro!

Kneet mitt gjør vondt så jeg droppet joggeturen i dag tidlig og tok en lang sykkeltur med Thula i stedet. Vel, tilbake på kontoret fikk jeg "lynmelding" (som det heter i Norge) fra Kaula. Han hadde tatt 30+20 pushups, hvorpå jeg kastet meg ned for å ta 30 kjappe. Sist jeg tok pushups så gikk det helt greit. Som tittelen viser så gikk det dritt denne gangen. Veien til 100 på to minutter ble plutselig veldig lang...

100 push-ups på 2 minutter

Kaula har en plan. Å klare 100 push-ups på 2 minutter. Ambisiøst? Ja, kanskje det. Uansett så sa jeg at jeg blir med på det. Både han og jeg klarer 40 "på raken". Altså er det et stykke igjen. Lengst for meg. Kaula klarte det da han var 14 år, 100 på 2, altså. Jeg har aldri tenkt den tanken engang. Før i dag. Takk, Kaula.
Her er reglene for pushups, og noen rekorder.

Treningsdagbok, september

27: En tidlig joggetur gjennom hele lysløypa.
25: En tidlig joggetur gjennom hele lysløypa.
22: En tidlig joggetur gjennom halve lysløypa.
21: Nakketrening med vekter.
18: Nakketrening med vekter.
11: Nakketrening med vekter. Svimmel som faen etterpå.
8: En tidlig joggetur gjennom halve lysløypa.
2: En tidlig joggetur gjennom halve lysløypa.

Lynet fra nord

Min norske favorittkonge, Harald 3 Hardråde, døde på denne dag, i 1066. Han levde litt av et liv, og med sin død sørget han indirekte for at en "nordmann" erobret England.

Kort fortalt så kjempet han som 15-åring i slaget ved Stiklestad, rømte til Gardarike og videre til Miklagard, hvor han ble kalt Lynet fra nord. I Miklagard kjempet han for den bysantiske keiseren i Middelhavsregionen, og samlet ganske mye gull til seg selv også, som han brukte til å bli konge i Norge i 1045. Han skal vistnok ha grunnlagt Oslo også.

Den 25. september 1066 falt han ved Stamford Bridge hvor han svekket den engelske kongen Godwinssons hær slik at denne tapte slaget ved Hastings mot Vilhelm Erobreren senere samme høst.

Vilhelm Erobreren var etterkommer av Gange-Rolv.

Religiøs filosofi?

Jeg tok en test til: What's Your Religious Philosophy?
Svaret ble: You're not religious, but you've created your own kind of spirituality. Introspective and thoughtful, you tend to look inward for the divine. You are distrusting of all forms of organized religion. You especially dislike religious gurus and leaders, who you feel are charlatans.

Amen.

Min "spirituality" heter Visjonær fatalisme.

Svensk? Jasså, gitt!

Jeg kom over ei side, og tok en test: Hvilket språk skal jeg lære. Og resultatet ble svensk!

***You Should Learn Swedish***
Fantastisk! You're laid back about learning a language - and about life in general. Peaceful, beautiful Sweden is ideal for you... And you won't even have to speak perfect Swedish to get around!
What Language Should You Learn?

Hundekamp = massasjetilbud

På dagens joggetur passerte Thula og jeg et kjærestepar med en hund som ikke var i bånd. Den fant ut at Thula så ut som et lett bytte, kanskje fordi hun var i bånd?

Den tok feil.

Uansett, resultatet ble at mannen, som bare passet på den "snille hunden som aldri bruker å gjøre slikt", ble kjempelei seg, selvfølgelig, for Thula fikk et lite sår i skallen, og han sa at han jobber i "komunhälsan" og tilbød meg gratis massasje, noe jeg syntes var morsomt.

Hva i alle dager hadde jeg fått tilbud om dersom Thula hadde blitt alvorlig skadet?

Jeg visste det, jeg er veltrent!

Selv etter noen år uten noen form for trening, nå ja, nesten uten trening, er jeg fortsatt veltrent, i hvert fall i følge VGs Vektklubb.no. Riktignok sier deres test at "din BMI er 24,62, og om du ligger nærmere 25 enn 20 kan du, for ditt eget velbefinnende, kvitte deg med et par kilo".

Så står det videre:

PS: BMI (Body Mass Index) er ikke et eksakt mål på eventuell overvekt. Om du for eksempel er veltrent, er det mulig at du vil ha en høy BMI uten å være det minste overvektig.

Se der ja...

På tide med ny mobiltelefon

Meija fikk tak i min gamle P800, igjen. Det var ikke første gang det skjedde. Jeg har latt henne leke litt med den innimellom siden hun er så interessert i alt som blinker og piper, samt at jeg har hatt lyst på en ny. Men det tok seks måneder før hun klarte å slenge den hardt nok i gulvet til at noe gikk alvorlig i filler. Det har riktignok vært noe som har raslet inni den et halvt års tid, og for en uke siden sluttet vibreringen å fungere, men denne gangen er det alvorlig. Skjermen er "fucked". Det går å ringe inn, men uten skjerm blir det vanskelig å både ringe og sende noe som helst. Så tiden har kommet...

Klikk her for video fra tiden da Meija begynte å krabbe. Eller slepe seg frem som en såret soldat er vel mer riktig. Med bra motivasjon får man til alt man vil.

Adrian Nicholas

Er det mulig tenkte jeg da jeg sjekket innboksen og så en mail med "Tema: Adrian Nicholas", og det var det:

A friend have left us - Adrian Nicholas. You all knew him and have also skydived with him - I'm in loss of words. My thoughts go to Katarina and their daughter. I feel so empty - again a skydiving friend is lost to our community. You take care out there - stay safe.
Schwede

Åssen i helvete skjedde det, tenkte jeg videre, og logget meg på dropzone.coms "incident"-side:

Fatality: Texel, The Netherlands; Adrian Nicolas
With deep regret and sorrow we announce the death of Adrian Nicolas this saturday 17 september 2005 at around 3:30 pm.

Adrian was a highly experienced British parachutist with many thousands of jumps. During his 8th jump this afternoon he performed an expert landingmanouvre. During this correctly executed manouvre his AAD opened his reserve parachute at aproximatly 300 feet. His body was pulled in a horizontal direction because both parachutes were open. Just before he hit the ground he tried to correct this by release his main canopy. Even so he made such a hard landing that he died on the scene because of his injuries. CPR and emergency responds helicopter personel weren't able to save him. Our compasion goes out to his girlfriend, daughter, family and friends.

Paracentrum Texel

Å fy faen...

VGs oljeorkanekspert

Da jeg surfet innom VG Nett den 30. august stusset jeg over at en "oljeekspert tordnet på TV" om orkanen Katrina. Her må det være en leif på ferde, tenkte jeg, og tipset Tom om dette. Han sendte sporenstreks mail til VG, og minutter senere var det noen som hadde rettet opp lefien.

Jeg har et tips til VG

Det staves "tips" ikke "tip".

En halvtime etter mail til VG var det rettet.

Minusgradene kom i natt

Den siste uka har gradestokken utenfor kjøkkenvinduet vist mellom 3 og 8 grader klokka sju på morran, men i dag hadde den ramla ned på -1. Den er her. Høsten.

Etter frokost ringte mora mi, fra Portugal, og 22 varmegrader. Hun reiste i går, og blir der til 17. desember.

Jeg fant et gammel satelittbilde av Alporcinhos på Google Earth.

Stasgjeld, er det stas?

Fra Frp's valgweb.

Driving While Black

"Før jeg kjørte bil, ble jeg også stoppet for «walking while black", sier Don Cheadle til VG.

Hørte jeg Land of the Free?

Ingemar Stenmark

"Hä gå int förklar nå för dom som int begrip."

Aikido

Misset litt når første nybegynnersøndag var for Aikido-treningen og stakk innom Uppsala Budoklubb på Fyrishov i går. Om ikke annet så fikk jeg med meg avslutningen på litt avansert trening, som virket helt ok, men jeg fikk også med meg litt for mye av smårare tradisjonsgreier som jeg ikke helt digga.

I kveld er høstens første nybegynnerdag for ju-jutsutreningen...

2. september 1893

"Alt står vel til i Norge, Deres Majestet", sa statsminister Emil Stang til Kong Oscar 2 i den første telefonsamtalen mellom Oslo og Stockholm.

Stang-slekten er forøvrig fra Halden, og ved siden av å ha hatt to stasministere, har den gjort det stort innen skog- og sagbruksbransjen, og grunnla blant annet Stangeskovene og Maarud.

Forresten, Stang-slekten fra Stangebråten i Aremark stammer fra Svend Hansen, som byttet navn til Stang på 1700-tallet.

Hansen var vel et vanlig navn på den tiden også.
Nå er det rundt 58 000 som heter Hansen i Norge.

Mormora mi døde for to år siden

Hun ble født tirsdag 5. mai 1914 og døde lørdag 30. august 2003.
Det blir 32 625 dager, fordelt på 89 år, 3 måneder, 26 dager.

Alternativt:

• 2 818 800 000 sekunder
• 46 980 000 minutter
• 783 000 timer
• 4 660 uker

Om jeg lever akkurat like lenge som henne så dør jeg mandag 26. juni 2056.

Å jogge før frokost

Har funnet det ut før, og fant det ut igjen. Det er best å jogge før frokost, rett etter at jeg står, om jeg er innstilt på det når jeg legger meg dagen før. Da går det liksom av seg sjæl når jeg våkner. Og før dagen har kommet skikkelig i gang er treningen unnagjort.

Tid, tid, tid...

Når i alle dager skal jeg få løpt da? Det lurer jeg på. Jeg vet, det handler om prioriteringer, eller å bare gjøre det. Men så lett er det ikke for meg selv om jeg jobber for å komme dit. "Gjør-ting-nå" genet mitt er litt i ulage, og har vært det ganske lenge, mens "jeg-må-bare-tenke-meg-om" genet tar for stor plass. Sånn er det bare. Men som kjent, ting kan endres.

Nye Saucony-sko

Meija og jeg kjørte til Löplabbet i går. Jeg kjøpte meg nye joggesko. Bare 1,5 år etter at de jeg fortsatt bruker var modne for utskiftning. Ikke det at jeg har brukt de så veldig mye siden da, men det henger sammen med at de har vært så dårlige. Så hvorfor har jeg ikke kjøpt nye da? Vel, jeg har jo ikke jogget så mye at jeg har trengt nye. Jeg vet, det blir litt Catch 22 over det hele, men nå har jeg nye supersko som bare venter på å bli brukt...

30 av 203

Jeg surfet nettopp innom Svante Bengtssons blogg, og meldte meg på konkurransen hans - Country Competition. Selv om jeg "bare" har besøkt 30 land uten å tenke på det som en konkurranse så er jeg fornøyd med det resultatet. Ikke fornøyd som at jeg ikke har tenkt å reise mer, men fornøyd. Spesielt med tanke på at jeg har vært 35 ganger i Florida og 40 ganger totalt i USA. Sykt, men sant!

Helgetur til Norge

Ann, Meija og jeg kjørte en tur til Norge og onkel Yngve på fredag. Han feiret sine første 60 år med familie og venner i Ytre Enebakk. Etterpå kjørte vi i følge med broder'n til Oslo og ble sittende oppe med Steinar (VM93-95 og EM98) og Kristin. Dagen etter feiret vi Amalies 9-årsdag med grilling i hagen. Så gikk turen gikk til hytta i Aremark hvor vi overnattet, og kjørte hjemover med Thula på søndag. Det ble tid til kaffepause hos Robine og Gunnar i Västerås.

Sjuk som faen!

Fikk bare tre timer søvn natt til tirsdag, og fire natt til i dag. Feber, smerter i kroppen og hode, samt snørrete nese. Nakken slo seg også skikkelig vrang, men det interessante er at inni hue, der sitter jeg og har det bra selv om kroppen er dårlig. Det er litt kult, egentlig.

Ny vaskemaskin

That's right. Den gamle Blombergen som fulgte med huset gikk i filler dagen før vi dro til Portugal. Like greit det, egentlig. Den bråkte noe helt for jævlig. I dag kom leveringsgutta med den nye vi kjøpte på Onoff på onsdag, og monterte den - en LG Direct Drive 7 kg, med klokke som viser hvor lenge det er til vasken er klar, og en barnesikring, og nesten lydløs - genialt.

Hjemme igjen etter to uker i Portugal

Det er bredbånd i leiligheten i Portugal, men jeg valgte å ikke bruke tid på å blogge hver dag, så nå får det bli noen ord og bilder i etterkant.

Tore fra Karmøy. Utrolig, men sant. På ankomstdagen, etter å ha sovet noen timer, kom vi tilbake etter en handletur, men fikk ikke opp porten inn på området. Da kom en kar løpende nedover bakken og skulle inn på området. Hva annet enn "fy faen" kunne jeg si da jeg kjente igjen Tore fra Karmøy. En hyggelig kar fra landslagstiden tidlig på 90-tallet som viste seg å være på ferie på samtidig på samme sted som oss med sin familie.

Solbrent. Det er akkurat det jeg ble den første dagen på stranda. Skikkelig solbrent. Det har begynt å gå opp for meg at når man har småbarn så er det lett at småting kan gå i glemmeboka, småting som å sørge for at noen smører inn ryggen med solkrem. Resultatet av forglemmelsen ble at jeg koste meg i sola i fem timer, og noen dager senere kom blemmene. Men som alt annet så gikk også det over. Ingenting gjør så vondt at man ikke kan glede seg over noe annet.

Meija på to. Det største som skjedde på turen er at Meija reiste seg opp og tok sine første skritt. Etter det har hun gått og gått og gått.

Utover dette så ble det mye shopping og kos og mat og øl og, i det hele tatt, ferie.

Det står mer på Meijas blogg.

The Godfather of Swooping

Tom i DeLand-ditchen i '89.

Jeg fant "the godfather of swooping"-posten på dropzone-forumet. Etter å ha lest masse svada, og litt om det som faktisk stemmer, så bare måtte jeg poste noen ord om hvem som er swoopingens gudfar:

Rickster Powell. Uten tvil.

Da jeg og broren min Tom var på DeLand for første gang i februar 1988, og gjorde 110 hopp på 10 dager med firerlaget No-Way, drev Rickster og testhoppet en uvanlig PD150 - med spesialutviklet coating som ga den bedre flyegenskaper - samtidig som han filmet laget til Tom Piras - med blant annet John Haynes III som deltager, mer kjent som Jack Jefferies. Jack drev også med kroksvinger, og både broder'n og jeg ble imponert, og motivert - mest av Rickster.

Broder'n ble så gira at han kjøpte seg en Excalibur 150, og året etter dro han til med noen fete swooper i den historiske ditchen på DeLand - i samme slengen som blant andre, Gudfar Rickster.

Gotland

Meija ved Blå Lagunen.

Hjemme igjen etter en langhelg på Gotland. Det var både fint vær og ikke fullt så fint vær. På fredag badet vi i Blå Lagunen og var med på Mik og Boels bryllup. I strålende sol.

På lørdag ble Joanna døpt i kirken. Det regnet. Etterpå tok vi ferjen over til Fårø og så på rauker i strandkanten og spiste middag.

Deilig å komme hjem. Noen timer senere kjørte Meija og jeg Ann til storformasjonsleiren på Gryttjom, og jeg fikk epost fra England om at helgens Speed Skydiving konkurranse regnet bort.

Godt jeg ikke dro dit.

Kallithea

En uke med familien, i Kallithea i Hellas - uten sms, internett, mobil og slikt - var veldig deilig, og akkurat som fortjent etter litt for mye jobbing for å bli klar med en serie til dvd i dagene før avreise.

Trist bare at det skjedde en fallskjerm- ulykke på Gryttjom mens vi var borte. Ei jente omkom av skader etter en landing.

David og Martin har blogget litt om ulykken.

Ellers kom vi hjem fra Hellas igår kveld, og gresset i hagen trenger en klipp.

Kjekt å vite.

Den 7. juni i 1905 vedtok den norske regjering å oppheve unionen med Sverige og avsette Kong Oscar 2.

Speed Skydiving i Belgia.

Den andre delkonkurransen i årets verdenscup i Speed Skydiving organiseres denne helgen over Spa i Belgia. Og her sitter jeg, hjemme og er kjempeglad for at jeg ikke er der...eller, rettere sagt, jeg er kjempeglad for at jeg er her med dattera mi, jobben, og livet mitt.
Mer om konkurransen og Speed Skydiving finner du her>>>

Hvorfor feires 17. mai, egentlig?

Da jeg gikk på skolen lærte jeg at noen skrev grunnloven på Eidsvoll i 1814. Etter at jeg flyttet til Sverige har jeg oppdaget at noen, spesielt svensker, tror at 17. mai også er til for å feire unionsoppløsningen i 1905. Det kan så være, men den grunnen har nok sneket seg inn i tiden etterpå. I ordboka står følgende: ”Norges grunnlovsdag, feires til minne om Eidsvollsgrunnlovens vedtagelse 17. mai 1814”.

Men det blir vel ikke folkefest kun fordi noen skriver på et papir. Eller?

Ut fra surfingen på nettet fant jeg at noen hendelser og personer etter 1814 må anses som viktige grunner til at dagen er blitt slik en folkefest, blant annet noen trøndere hvorav en fikk en god idé etter en ferie i Frankrike, men også noen fulle studenter, noen gretne svensker og et dampskip i Oslo den 17. mai 1829:

Fra de første år etter 1814 finnes det beretninger om en del private festligheter 17. mai, særlig konsentrert til Trondheim, der kjøpmann/redaktør Matthias Conrad Peterson (Pedersen) var en entusiastisk talsmann for at grunnlovsdagen burde feires som en høytidsdag. Trønderen George Frederik von Krogh fremsatte forslag om feiring av 17. mai alt på 10-årsdagen 1824, og var aktivt med i Torvslaget 1829. I 1824 – ti-årsjubileet for grunnloven – foregikk det i Oslo i visse kretser en feiring av 17. mai, helt tydelig inspirert av Stortingets avvisende holdning overfor Karl Johans grunnlovsforslag. 17. mai-feiringen hadde i 1820-årene en klar undertone av en viss antisvensk holdning. I 1829 falt 17. mai på en søndag, og store folkemengder feiret dagen, noe som utløste det såkalte ”Torgslaget”, en rekke oppløp i Oslo 17. mai 1829. Karl Johan hadde forbudt enhver festligholdelse av dagen, men en større menneskemengde hadde om ettermiddagen hilst dampskipet Constitutionens ankomst med hurrarop og sang og var deretter dratt opp til Stortorvet. Myndighetene ble nervøse, og den i virkeligheten helt fredelige masse ble jaget bort av tilkalt kavaleri og infanteri. Dette fremkalte sterk forbitrelse, som særlig rettet seg mot stattholderen, grev Baltzar von Platen, og umuliggjorde hans stilling i Norge. von Platen var en av de svenske kommissærer i Norge 1814, og var stattholder fra 1827. I den norske opinion ble han tillagt hovedansvaret for ”torgslaget” 17. mai 1829, og i samtidige avisartikler og skrifter (bl.a. av Henrik Wergeland) ble han fremstilt som en fiende av det norske folk. Den stemning Torgslaget fremkalte, førte til et gjennombrudd for festligholdelsen av 17. mai. I 1836 feiret Stortinget 17. mai-fest, og fra da av er det berettiget å si at 17. mai ble innstiftet som nasjonaldag.

Med andre ord: Det blir ikke folkefest kun fordi noen skriver på et papir.

Kilder: Store Norske Leksikon, Caplex, Nasjonalbiblioteket.

Hytte på fjellet...

Øverst: Overnattingsstedet.
Nederst: Hytta på fjellet.

...er noe alle bør ha. Ikke noe er mer avslappende enn å sitte i ei trang hytte, med en kaffe, i godt selskap, og nyte utsikten, eller regnet på taket.

En campingvogn på et hoppfelt har aldri vært helt det samme - før nå.

Ei mental greie. Jeg vet det. Men å reise opp til Gryttjom, treffe hoppvenner i et trivelig miljø er gull verdt...og vogna på Gryttjom er nå blitt min hytte på fjellet. Å kunne trekke seg tilbake i ei campingvogn som ikke bare er ment som et overnattingsted gjør at "feelingen" av å slappe av i ei hytte på fjellet overgås fordi JEG kan velge om jeg vil isolere meg i "hytta" eller stikke bort i klubbhuset og ta en kaffe på verandaen - eller gjøre et hopp. GULL!

I dag kastet vi det gamle overnattingsstedet og fikk på plass hytta.

Ut på tur, aldri sur...

Ut på tur, aldri sur...

...er det visst noe som heter, og i dag kjørte vi Västmanland rundt for å se på campingvogner. Etter ca. 30 mil og 8 timer i bilen var det den siste vi falt for. Den sto bare 10 minutters kjøretur hjemmefra, men den var sist på ruta fordi eierne var ute på sjøen.

Gryttjomhelg

1: "Kära du, låt dig inte distraheras av oss! Du har nok att göra med att köra oss, och vi har det bra, vi här bak i bilen, och vill ej vara med om nån krock, dam-dida-dam-didam..."

2 og 4: Ann har gjort sitt første hopp siden 2003, og var både spent og nervøs, men alt gikk bra, selvfølgelig. "Vaddå spänd och nervøs! Det var jag inte alls... mer en märklig känsla av tidlöshet...som om jag hoppade igår, senast."

3: Selv hadde jeg tankene mine på et dilemma. Jeg har mistet lysten til å hoppe, men har forpliktet meg til å organisere på "Big Way"-campen i juni. Jeg har regnet med at lysten til å hoppe skulle komme, som vanlig, når været blir varmt og hoppsesongen begynner, men det har ikke skjedd. Ergo måtte jeg informere de ansvarlige for campen om dette, så nå håper jeg at de klarer å finne en ersatter for meg i løpet av de neste 2-3 ukene. Om ikke så må jeg fornye og hoppe allikevel.

5: Grattis til Ola Jameson (RI) som feiret sin 13-årsdag i sporten med å være HL på søndag.

Glede i rutiner...

Glede i rutiner...

...som ikke helt er rutiner. Hver eneste dag er nesten seg sjøl lik. Og jeg nyter det. Å bli vekket av Meija, stå opp, skifte bleie, la henne krabbe rundt på golvet og reise seg opp mens jeg lager frokost, så går vi ut og henter avisa og etter frokot leketrener jeg med henne noen timer før formiddagsluren hennes...det er rett og slett herlig. Og det stopper ikke med det. Etter noen timer, hvor jeg får jobbet, våkner hun og spiser litt til før vi går tur med Thula, handler det som trengs om det trengs, så støvsuger og rydder jeg mens hun trener på å stå og gå. Ekte glede i dagliglivets rutiner sammen med elsklingen min, og dattera vår. Hørte jeg meningen med livet?

Travel uke...

Det har vært en travel uke med deadlines og lek med Meija. Da ryker bloggingen.

Vær snill og grei, ellers gander jeg deg...

Ganding er en Samisk tradisjon. Et gann er et formular med det formål å rette viljen mot et bestemt mål. Energi trekkes fra jorden, konsentreres og sendes ut i verden. Man tror at med riktig trening og hensikt, kan de menneskelige hjerter og sinn være fullt istand til å utføre all den magi og de mirakler man måtte behøve, gjennom bruken av naturlig, psykisk kraft. Kilde: nrk.no
Fotballdommeren gandet laget

Gus Wing er død...

Gus er død...

Jeg satte meg ned for å sjekke mail i dag, og fikk en trist nyhet. Gus Wing døde i dag. Jeg orker ikke å skrive noe om det men har hentet noe fra Gus' webside, og har linker til noen andre sider nederst:

On April 23, 2005 Gus Wing, Husband; Friend; Skydiver & Inspiration, died as a result of a mid-air collision in the skies over Skydive Deland. He leaves behind a loving wife Lydia, and an extended family too large to name.

Gus Wings webside / Løken 1 / Løken 2 / Hämä

Tidsmaskinen

Før, og underveis.

I hagen i Kantarellvägen har vi en tidsmaskin. Jeg vet ikke hvor mange år fremover i tiden den tar de som våger seg på en tur, men som bildene til høyre viser så er det ganske mange.

De to øverste bildene viser Micke Kaulanen før avreise, og mens han er i farta. De to nederste viser Tom, broren min.

Begge er utsatt for effekten. Ingen av dem var i stand til å si hvor langt inn i fremtiden de hadde reist, ei heller var de klar over at de hadde eldes så mye siden de begge følte seg like "unge" som før de hoppet på maskinen.

Vel tilbake var de som før. Bare litt andpustne. Tidsreiser tar tydeligvis på.

Kaula i lufta...det er vår!

Kaula i lufta...det er vår!

Micke Kaulanen syklet innom en tur for å kick-starte våren etter at det snødde litt i dag. Han er forøvrig litt sliten etter mye jobbing og fikset seg sin egen blogg. Her er et lite utdrag:

Bloggning. Dagbokande på nätet. Eller bara en avlastning av alla ideer och tankar som snurrar i huvudet. Well, nyss hemkommen efter en cykeltur och studsande på Kens studsmatta. Det var kul, vårvibbar när man kan vara utomhus och ha det skönt. Men jag lär ha träningsvärk efter studsmattan. Ken fick till några i min mening snygga hoppbilder på mig.

Jag borde egentligen ha jobbat med dom siter som jag måste få upp snart. Men jag behöver bara sätta mig framför datorn så blir jag tröt. Jag jobbade varje kväll förra veckan, koda 14h om dan är varken kul eller hälsosamt. Dessutom blir träningen och allt annat runtikring lidande. Och jag vägrar slå på tvn, för då blir jag ännu segare. Va fan, jag sitter ju framför datorn nu!! Men jag gör ju min första bloggilainen... Jag tror att några hopp ur Majik DVDn kan göra sitt för att få mig nöjd och glad.

Resten kan du lese på Kaulas blogg, om du finner den på nettet.

Gøy å hoppe? Javisst!

Gøy å hoppe? Javisst! Eller?

Eller er det egentlig det? Det er noe jeg har tenkt på i vinter. Og jeg har kommet frem til at jeg ikke har savnet hoppingen. I det hele tatt. Merkelig. Men sant. Etter 20 år i sporten innrømmer jeg for meg selv at de siste sesongene har gått på tomgang. Av gammel vane. Da jeg nylig innså det begynte jeg å helle mot å ikke hoppe i år. Hvorfor gjøre noe av gammel vane, liksom?

Etter at jeg begynte å hoppe i 1985, og den første spenningen og gleden i å kun kaste seg hodestups ut av et fly hadde gitt seg, fant jeg min lidenskap i formasjonshopping og konkurranser. Da nakkeskaden fra 1991 tilslutt hindret meg i å strekke meg etter drømmen om å bli så dyktig som bare jeg kan bli, fant jeg noe av den samme gleden og spenningen i Speed Skydiving. Men ikke helt.

Ikke nok til å gi meg den samme lidenskapen og gleden som formasjonshopping gjorde og gjør, og da spesielt firerhopping, som nakkeskaden hindrer meg i å utfolde meg i. Det suger å ikke kunne finne ut hvor bra man kan bli.

Trampolina er på plass!

Ann har montert trampolina!

Nydelig helgevær. Ann er ute i hagen. Jeg sitter på kontoret. Har mye som skal leveres på mandag og tirsdag. Noen episoder til Animal Planet og Discovery. Blir litt stiv i nakken etterhvert og strekker meg litt. Hører hvordan Ann holder på ute og titter ut av vinduet. Hun er i ferd med å sette opp trampolina! Kult! Nå er det vår! Eller? Det er litt kjølig i lufta men man blir fort varm av å hoppe...

Forresten, Meija har oppdatert bloggen sin også.

Fekting er gøy!

Fekting i Kantarellveien.

Det var på midten av 80-tallet. Jeg gikk på sveisekurs i Fredrikstad og leste om et fektekurs som skulle begynne på Rygge Flyplass.

Etter å ha blitt smågod både i fekting og fallskjermhopping kom jeg til punktet hvor jeg måtte velge...

Utendørssporten vant, men som Gunnar Stavlund, nå i Fekteklubben Fredrikstad-fekterne, sa: "En gang fekter, alltid fekter".

I fjor, da Tom og familien hans kom på besøk fra Norge for å hilse på Meija og oss andre så fektet han og jeg litt i hagen.

I dag tidlig kom jeg over en artikkel i UNT og fekteviruset blusset opp igjen. Det sto at Uppsala skal bli Sveriges nya fäktmetropol.

Ute i boden ligger fekteutstyret mitt og kaller.

Tiden er tilbake!

-Jeg kjøper Bulgari'n, sier Løken.
Vi står på flyplassen i Zurich og ser på klokker.
Jeg får øye på en nydelig Swatch Skin.
-Let me have that one, sier jeg til dama bak disken.

Mange år senere blir den borte. Meija fikk leke med den på gulvet på kontoret, og vips, borte. Jeg har lett overalt, og under alt. I alle rom og på alle gulv i hele huset. Men som med alt annet som forsvinner, bortsett fra sokker i vasken, så dukker det alltid opp igjen.

Og i dag dukket Swatch-en min opp igjen. Det var Ann som fikk øye på den. Klemt mellom madrassen og veggen i Meijas seng. Hvordan har den havnet der? Tja, si det. Men det viktigste er at tiden er tilbake igjen og at jeg har kontroll på den :)

Handyman-Hansen

Handyman-Hansen.

Greit nok lørdagsvær. Takleggingen kan begynne. Tverrbjelkene er spikret på plass med en god del bedre spiker enn de småspikerne som ble bøyd og revet ut da taket tok av her om dagen - og nesten traff nabodama. Neste skritt er å bore hull der de gamle ikke duger, og skru på plass takplatene. Fikk opp den innerste før Ann måtte avgårde på trening, og jeg tok over pass av Meija. Hun fikk litt havrevelling og sovnet før jeg gikk inn på kontoret og jobbet en times tid.

Så kom regnet, og jeg fikk resten av taket på plass.

Kongen på haugen

På Kung Björns Hög.

Tok meg en sykkeltur med Thula i dag. Nede i Hågadalen fikk jeg nok en gang syn på Kung Björns Hög i det fjerne. Der har jeg aldri vært. Jeg tittet på klokka på mobilen, ettersom Meija har lekt med Swatch-en min, og så at jeg hadde et hav av tid før Ann skulle av gårde til Friskis & Svettis. Thula langer ut og jeg pedalerer, over et søkkvått jorde med en stor innsjø. Tungt. Ved haugen leser jeg på skiltet. Ikke lov å sykle, men tydeligvis lov til å ri. Store hovhøl i bakken, men ikke et spor etter sykkelen min. Uansett, jeg er en lovlydig kar.

Vel hjemme igjen viste det seg at jeg ikke hadde stilt mobilklokka om til sommertid. Det årna sæ allikkavæl. Ann rakk treninga.

Det flygende taket

Vi kan vel si at i dag kom våren, i full fart. Egentlig kom den forrige uke og vi har hatt sol og skyfritt siden påske, men i dag hadde vi den første kraftige vårvinden. Litt regn også, før solen dukket opp igjen sammen med enda kraftigere vind. Og nabodama, Kjerstin, satt ute i hagen sin da taket mellom boden vår og inngangen ble revet av og misset henne med en halvmeter. Det kunne gått dårlig, men det gikk bra. Nå får vi i hvert fall sjansen til å feste det en god del bedre enn den forrige eieren klarte, samt sjekke taket hos den andre naboen...

Den grå jarlen

-Vil du ha te?
-Ja, tack.
Jeg fikser. Klokka er 22.30 og vi har tenkt å jobbe til midnatt. Den planen endres raskt da koppen kaster seg ned fra hylla og tømmer seg over hennes bærbare Thinkpad.
-Neeeii!
Zztffsst! Svart skjerm.
Action mode. Hun tømmer maskina for te. Jeg henter hårføner. Fjerner det som synes, og tørker en stund med føneren før hun setter maskina i tørkemaskinen. Det var det. Kanskje moderkortet er kaputt, men harddisken bør klare seg uansett, eller?
Vi legger oss.
-Den er død, sier hun tidlig morgenen etter.
-Det var noe dritt, nikker jeg i søvne.
Da huset er tømt for folk, og Meija har sovnet igjen, fjerner jeg batteriet før jeg prøver en restart.
-Jaaaa!