-Øy!
-Øy!
-Gjett hva jeg ringer med?
-Aner ikke.
-En ny mobiltelefon.
-Jassågitt?
-Den koster bare 25 000,-.
-Det var jo billig.
-Ikke sant, men den er jævlig smooth.
-Javel?
-Det er den nye fra Motorola, heter Micro-Tac. Den er knøttliten.
Denne samtalen med brodern fant sted en gang på slutten av 80-tallet. Det var min første samtale på mobiltelefon. Jeg jobbet på lageret til Motorola i Oslo og fikk lov til å ringe med en av de første Micro-Tacene som kom inn.
Flere år senere kjøpte jeg min første mobiltelefon, en Nokia 1610. Den fungerte bra til langt ut i 2002, også etter at antenna falt av.
Deretter tok jeg et kvantesprang innen mobilteknologi over til en Sony Ericsson P800, en robust og fantastisk telefon som nå har takket fullstendig for seg etter at Meija kastet den i gulvet. For at skjermen skal funke må jeg trykke nederst på telefonen. Da lyser den såvidt i svarthvit, men det triplet batterikapasiteten, som allerede var veldig god.
Men nå er P800 erstattet av en K750i. Det siste jeg rakk var å overføre alle kontaktene mine før skjermen ble stripete og døde. Perfekt.
Brodern ble den første til å ringe til meg på den nye, fra Portugal midt under dagens solformørkelse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar