Da jeg gikk på skolen lærte jeg at noen skrev grunnloven på Eidsvoll i 1814. Etter at jeg flyttet til Sverige har jeg oppdaget at noen, spesielt svensker, tror at 17. mai også er til for å feire unionsoppløsningen i 1905. Det kan så være, men den grunnen har nok sneket seg inn i tiden etterpå. I ordboka står følgende: ”Norges grunnlovsdag, feires til minne om Eidsvollsgrunnlovens vedtagelse 17. mai 1814”.
Men det blir vel ikke folkefest kun fordi noen skriver på et papir. Eller?
Ut fra surfingen på nettet fant jeg at noen hendelser og personer etter 1814 må anses som viktige grunner til at dagen er blitt slik en folkefest, blant annet noen trøndere hvorav en fikk en god idé etter en ferie i Frankrike, men også noen fulle studenter, noen gretne svensker og et dampskip i Oslo den 17. mai 1829:
Fra de første år etter 1814 finnes det beretninger om en del private festligheter 17. mai, særlig konsentrert til Trondheim, der kjøpmann/redaktør Matthias Conrad Peterson (Pedersen) var en entusiastisk talsmann for at grunnlovsdagen burde feires som en høytidsdag. Trønderen George Frederik von Krogh fremsatte forslag om feiring av 17. mai alt på 10-årsdagen 1824, og var aktivt med i Torvslaget 1829. I 1824 – ti-årsjubileet for grunnloven – foregikk det i Oslo i visse kretser en feiring av 17. mai, helt tydelig inspirert av Stortingets avvisende holdning overfor Karl Johans grunnlovsforslag. 17. mai-feiringen hadde i 1820-årene en klar undertone av en viss antisvensk holdning. I 1829 falt 17. mai på en søndag, og store folkemengder feiret dagen, noe som utløste det såkalte ”Torgslaget”, en rekke oppløp i Oslo 17. mai 1829. Karl Johan hadde forbudt enhver festligholdelse av dagen, men en større menneskemengde hadde om ettermiddagen hilst dampskipet Constitutionens ankomst med hurrarop og sang og var deretter dratt opp til Stortorvet. Myndighetene ble nervøse, og den i virkeligheten helt fredelige masse ble jaget bort av tilkalt kavaleri og infanteri. Dette fremkalte sterk forbitrelse, som særlig rettet seg mot stattholderen, grev Baltzar von Platen, og umuliggjorde hans stilling i Norge. von Platen var en av de svenske kommissærer i Norge 1814, og var stattholder fra 1827. I den norske opinion ble han tillagt hovedansvaret for ”torgslaget” 17. mai 1829, og i samtidige avisartikler og skrifter (bl.a. av Henrik Wergeland) ble han fremstilt som en fiende av det norske folk. Den stemning Torgslaget fremkalte, førte til et gjennombrudd for festligholdelsen av 17. mai. I 1836 feiret Stortinget 17. mai-fest, og fra da av er det berettiget å si at 17. mai ble innstiftet som nasjonaldag.
Med andre ord: Det blir ikke folkefest kun fordi noen skriver på et papir.
Kilder: Store Norske Leksikon, Caplex, Nasjonalbiblioteket.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar