onsdag, november 07, 2007

Tredje feriedag

Meija våknet grytidlig. Heldigvis la jeg meg tidlig, så det var ikke noe problem. Resten av dagen ble en hviledag på balkongen eller inne i stua. De eneste som gikk ut var Meija, Figo og Besta.

Jeg er godt i gang med Vortex på iPoden min, og en bok som heter Den siste kabbalisten i Lisboa. Ellers ble det litt øl og ovnstekte koteletter til middag.Forøvrig har den lokale butikken Marrachinho gått hen og blitt Intermarché i løpet av de siste dagene.

tirsdag, november 06, 2007

Andre feriedag

En dag på Zoomarine. Papegøyer, rovfugler, hai, skilpadder, fisk, krokodiller, flere fugler, litt mat, karusell og det beste av alt til slutt - delfiner.Stuffed? Ja, om du kommer litt nærmere så.I farta.Musikken fikk det til å rykke i Ballett-Hansen.Fine dyr.

Og en luftetur med Figo og Besta.

mandag, november 05, 2007

Første feriedag

Kaffe, Dumbo, frokost, tur, surfing (på nettet selvfølgelig, havet er altfor kaldt) og avreise. Planen var en dag på Zoomarine, men der var det mandagsstengt så vi kusket mot høylandet isteden.

Carshooting: Fotokoncept. Måste tas från rörligt motorobjekt som rör sig i minst 50 km/h.Solcelledrevet lyskryss.

Fra Foia og 902 meters høyde over havet er utsikten rett og slett fantastisk....og det var flere enn jeg som måtte drite.Utsikt mot Portimao tatt gjennom en turistkikkert med mobilkamera. Fem kronor fattigare.

Fra tre til postkort, lommebøker, vesker og alt mulig annet.Ingen Ferdinand i nærheten.

Dagens ord: Parinha - sugerør. Vi spiste lunsj på et sted oppe i fjellsia, som nok hadde sett sine bedre dager, men som serverte veldig godt kje (kid, geitekilling).

Kveldsmys på verandaen.

søndag, november 04, 2007

Akklimatiseringsdag

Vi sov. Vi våknet. Eller...Meija våknet, og så våknet jeg.Etter morgenkaffen er det den vanlige lufteturen med Figo for Besta og Meija, mens jeg blogger og surfer og kommenterer og leser nyheter. Ikke ulikt det jeg gjør hjemme på kontoret før arbeidsdagen starter.Besta, jag öppnar!

Besta og Meija var en tur på Marrachinho, den lokale butikken, og kjøpte en pakke is.Lykke!

En sløv formiddag på verandaen, jeg foran TV-en når Figo luftes (det er norsk tv i Portugal, men ikke i Uppsala), ellers var det Meija som så på Dumbo eller lekte med hestene sine, og jeg lekte med iPoden.

På ettermiddagen var det tid for en tur til Algarve Shopping. Besta ville kjøpe en dokke til Meija. Da var det også på tide med litt mat i kroppen, og jeg gikk av gammel vane (hest til vannhullet) til Cantina Mariachi, men den var blitt til Chi Ado siden sist.Grei nok mat, men det var ikke som Cantina Mariachi selv om ølen smakte godt.

På dokke- og julegavejakt (det er jo snart tid for å feire), fant Meija sykler. Det tok tid før vi kom oss videre. Aldri har jeg sett en mer rosa sykkel.Kanskje neste år?

lørdag, november 03, 2007

Reisedag: Uppsala-Alporchinhos

Opp kl. 04.20. Snø. Bilen startet ikke og vi gikk glipp av en biltur med Ann (som vi ikke har sett på en stund), men fikk kanskje et lengre liv sammen med henne, for hvem vet hva som hadde skjedd på den glatte veien til Arlanda? Jeg satt i hvert fall med hjertet i halsen bak en veldig snøoverrasket taxisjåfør. Snø? Glatt? Pøh? Shit! Oi! Det gikk saktere og saktere, men vi kom fram til slutt, bare for å bli sittende i et nedsnødd fly og vente på isbilen i en times tid.

Allerede før takeoff la jeg merke til en bråkjekk gammel mann som sikkert er hyggelig og snill, men som tok veldig stor plass, på alle måter, og som selvfølgelig havnet ved siden av meg. Han ble enda verre i fylla. Fysj!

Besta hentet oss på flyplassen i Faro og vi svingte innom Algarve Shopping for å spise og shoppe litt (i år, som i fjor).Vi spiste på M (som står for Meija, eller hur?)

For noen år siden tok Meija sine første skritt på Fnac, og denne gangen gikk jeg ut derfra (etter å ha brukt noen gavekort) som den stolte eier av iPod Nano på 8 Gb. Meija valgte fargen.I Bestas leilighet slappet jeg av med en øl på sofaen mens Besta (min mor og Meijas bestemor) viste Meija noen bilder og gikk tur med Figo.

Etter en tidlig middag på Vila d'Italia, og en nydelig grillet laks, tok vi kvelden.

onsdag, oktober 31, 2007

Barn sexofredades på badhus

I går droppet Meija og jeg å dra til Gottsunda og bade.

I dag leste jeg i UNT:

"Flere barn utsattes för sexuellt ofredande på Gottsundabadet... Den utpekade gärningsmannen, en 65-åring, greps på platsen. Mannen ska ha blottat sig för barnen, och även tafsat på dem."

Om jeg hadde vært der, og Meija hadde blitt utsatt for noe slikt, så hadde det kanskje stått skrevet i UNT:

"Norrmann mosade gärningsmannen pungstenar med en riktig, riktig hård spark."

søndag, oktober 28, 2007

Undersøke

-Meija, hva gjør du?
-Jag undersøker.

Streik i Frankrike? Jøss!

"Jag har hört berättelser om strejker i Frankrike. Strejker på franska flygplatser är berömda över hela världen." Kinesen Cul Wansheng ser kabinpersonalens strejk som en turistattraktion. (UNT, søndag 28 Oktober 2007).

"Pust. Nu sitter vi på flyget. (Fra Paris til Nice). Kaos med köer för att få boardingkort." (SMS fra en lycklig kvinna, søndag 28 Oktober 2007).

fredag, oktober 26, 2007

Jaktsesongen på Björn er i gang...

De siste ukene har jeg fektet bra. Bedre enn på lenge. På tirsdag kom enda en seier (10-5) over vår regjerende klubbmester (2006), Björn.

I går, etter en bra leksjon med treneren og på slutten av første kamp, mot Johan (som jeg forøvrig startet året med å slå, men som jeg tapte mot i dag), føltes det, i et utfall, som om noe sprakk i venstre lår. Det var bare å slutte for dagen. Sikkert bare en kraftig strekk eller noe. Det går over. Og det går sikkert fortere over enn Svartbelte-Hansens uheldige senekutt.

torsdag, oktober 25, 2007

Over skyene

...svever David, men når han ikke gjør det har han tid til å snekre sammen tekniske finurligheter, som blant annet denne websiden.
Og med det, etter litt fulhacking i Østerrike av David for å fikse RSS-flödet mens jeg spiste is, er mitt lille stalker/hyllest-"kunst"prosjekt avsluttet.

Istid

Hva alle små jenter ønsker seg i julegave


En familie å kose seg med foran knatrende ved i kaminen...
...og en HK-47.

Dagens knekkende konversasjon


-Har ni projekt med glas?
-Trasigt glas i villan eller bilen?

Møt Tyson


Den grønne frosken er sugen på Meijas mat.

Skriv en fortelling med bare seks ord


Over skyene er himmelen alltid blå.

fredag, oktober 19, 2007

Utenfor vinduet mitt

Det risler og rasler.

Lær engelsk og stans sulten samtidig

Jeg "snublet" over Davids blogg igjen, som jeg gjør hver morgen. Denne gangen har han funnet fram til en site som, for hvert engelske ord man kan, gir bort ris til trengende.

Prøv.

Først ville jeg passere 100 riskorn, så ble det 200 og plutselig ble målet å passere 50 på ordforrådsnivået.

Alle monner drar...

torsdag, oktober 18, 2007

Dagens strabas

Å gå. Det gjør vondt. Jeg er støl. Som faen. Høyt oppe på innsiden av lårene. Og rett over knærne. Det er ikke et resultat av tirsdagens eskapader på uppsalapisten, men av en ørliten justering i balansen. Jeg har rettet meg litt opp. Det gjør meg raskere bakover, og paradoksalt nok, raskere framover. Den lille endringen tok hardt på lårene.

fredag, oktober 12, 2007

The fastest motherfucker in the valley

For fem år siden døde Lukas.
I går var vi en gjeng som møttes hos Sabine og deres to sønner.
Det var hyggelig.
Men også trist.
Det skjer mye på fem år.


|

onsdag, oktober 10, 2007

8000 kronor fattigare

Fektevideoer

På de seneste fektetreningene har jeg hatt med videokamera, bare for å teste. Så også i går. Flere kommer på tuben.
Lars til venstre, og jeg til høyre. Johan filmet.

tirsdag, oktober 09, 2007

Hoppesugen

Jeg vet. Dårlig timing. Akkurat når sesongen er over, så blir jeg hoppesugen. Det er vel det nydelige høstværet som vekker gode minner fra gamle dager? Som en fin høstdag på Rygge, etter en lang sesong på landslaget, hvor broder'n og jeg tok et lavløft fra 1500 fot bare for å få rushet etter hundrevis av 15000-fotshopp. Jeg ble klokka til over fem sekunder fritt fall en gang. De dagene er helt klart over, men hoppesuget ulmer til når forholdene er de rette.

onsdag, oktober 03, 2007

Høst

Nu är hösten kommen, nu är hösten här.
Lite blek och kulen, men endå så kär.

tirsdag, oktober 02, 2007

Hallooo!

Er det noen her?
Hallo?
...
...
Nei, her var det stille, gitt.
Jahadå...
Jeg får prøve igjen i morgen.

onsdag, september 19, 2007

Ola er i jorda


Olas ønsker til musikk i bisettelsen (med hans kommentarer):

Ei han å holde i, Jørn Hoel Savnet etter en livsledsager.
One, U2 Teksten forteller selv.
Il mio cuore va, Sarah Brightman Setter meg i stemning.
Memories, Andrew Lloyd Webber Til de gode minnene jeg har levd på fra alle mine private venner og alle fallskjermvenner etter ulykken.
Knockin' on heavens door, Bob Dylan/ Randy Crawford Dit drar jeg for å møte pappa og mine venner som har gått bort.
Have I told you lately that I love you, Van Morrison Til min familie.
Against all odds (take a look at me now), Phil Collins Til mine venner som jeg desverre mistet kontakten med etter skaden.
Don't give up, Peter Gabriel Til andre Spinal Cord Injured Friends - stå på og gjør det bedre enn meg.

Til slutt:
Time to say goodbye, Sarah Brightman/ Andrea Bochelli Jeg elsker dere alle. Vi sees i det neste liv. Ha det bra mamma, Tore, Frode, Bodil, min kjære Marianne, Robert Marcus, John Arne, Morten, Kristine og resten av min familie. Gråt, men ikke sørg med tungt hjerte for lenge. Jeg er på vei til et bedre sted.

En highlight fra Rørosturen: Å få høre om et av Olas mange ønsker i forbindelsen med sin egen bisettelse. "Diger kiste med åtte (ikke seks) håndtak og glasslokk."

Det ble det ikke noe av.
Sånn er livet, man får ikke alt man ønsker seg.

lørdag, september 08, 2007

R.I.P.

LØRDAG 2. OKTOBER 1993
Åtterlandslagets trener, amerikaneren Irv Callahan, har gitt oss en fridag fra treningen på Skydive DeLand i Florida.

Det er tre uker til årets store mål, VM i formasjonshopping.

Vi ligger godt an til å erobre en medalje. De siste dagenes trening har gått bra og vi er euforiske. Vi er i rute.

En båttur med laget innover i Florida sumpene, med øl og baguetter, blir til en flott og oppfriskende dag med alligator, stuping, sol og masse morro.

Ved Blue Springs blir de fleste igjen for å bade mens Janne (ei jente i landslagsgruppa), Ola og jeg cruiser videre innover i sumpene, mens vi tenker tilbake.

Året før kolliderte to lagkamerater under skjerm og viklet seg inn i hverandres fallskjermliner.

Bård mistet livet og Trond overlevde, såvidt.

Den gang trodde vi at satsingen mot VM var over, men vi klarte å hente oss inn igjen.

Og nå ser det ut som om "lykken" har snudd seg for oss og vi er skjønt enige om at det er flott å leve igjen. Spesielt siden satsingen med landslaget ser ut til å gå bra, virkelig bra.

Tidligere har Ola og jeg diskutert hva vi har lyst til å satse på etter årets VM. Om vi skal fortsette med åtterlandslaget eller ta med oss to av de beste og satse på firerhopping frem mot neste VM i 1995. Det siste alternativet appellerer sterkt til oss begge men vi er skjønt enige om at det er årets VM som gjelder nå...

Senere på kvelden spiser vi middag hos Kristin, ei norsk jente bosatt i Florida.

Etter måltidet oppdager Janne en liten innsjø bak Kristins hus og får lyst på et bad.

Ola, som alltid er full av energi og pågangsmot, liker ideen og vil være førstemann uti. Han, Knut Eirik (en i landslagsgruppa) og Janne stikker nedover mot vannet.

Noe senere går jeg nedover gressplenen mot vannet og hører at Knut Eirik advarer mot å stupe uti uten å sjekke dybden først.

Ola drar av seg klærne og går forbi Janne på den smale brygga, og kaster et blikk bakover.

Han ser at jeg kommer og roper i farta om vannet er dypt nok.

"Javisst, helt sikkert", roper jeg tilbake i det Ola stuper fra den lave bryggekanten.

Et flott stup, men så det ikke ut som om han et kort øyeblikk buttet mot noe?

Jeg fortsetter å gå mot brygga.

Ola kommer ikke opp. Kanskje han tuller med oss?

"Hvorfor kommer han ikke opp", roper Knut Eirik, og ser utover det mørke vannet.

Jeg er kommet til bryggekanten da Knut Eirik plutselig hopper uti vannet.

Jeg begynner å løpe, og ser at Knut Eirik dukker opp med Ola i armene sine.

Et kort øyeblikk ser det ut som om Ola's kropp er stivnet med armene utstrakt, men så ser jeg at han dingler som livløs i Knut Eiriks armer.

"Din tulling, jeg sa du ikke skulle stupe", roper Knut Eirik fortvilet mens han bærer Ola mot bryggekanten.

Sammen får vi han på ryggen opp på brygga mens jeg forsøker å holde hodet og nakken i ro.

Fortvilelsen vokser da jeg merker at den muskuløse kroppen er som en klump gelé.

Da kommer Gunn Kari som i tillegg til å være landslagsdeltager også er lege.

Nå blir alt bra, tenker jeg.

Ola åpner øynene og trekker pusten.

"It's OK", sier han på engelsk. "I'm here, it's OK".

Etter en kort stund fortsetter han.

"Gunn Kari. Hjælp mæ".

Hun snakker beroligende og spør.

"Stupte du i bunnen, Ola?".

"Ja", svarer han.

"Klarer du å bevege på bena, Ola?".

Vi ser på bena hans, som fra knærne henger utenfor bryggekanten. Tærne berører vannet.

"Nei".

"Klarer du å bevege på armene, Ola?".

Jeg holder på den venstre armen. Gunn Kari på den høyre. Begge er livløse.

"Nei", kommer det igjen.

"Kjenner du at jeg klyper deg, Ola?".

Gunn tar tak i det ene benet hans og klyper.

"Nei".

Hun klyper på magen, brystet og armene, men hver gang kommer det skarpt og klart fra Ola.

"Nei".

"Nei".

"Nei".

Pokker, tenker jeg. Kan dette virkelig være mulig?

"Det er vanskelig å puste", sier Ola, svakere denne gang.

"Hjælp mæ, Gunn Kari".

Noen kommer med et pledd og legger det over kroppen hans.

Jeg reiser meg opp og går inn på plenen til de andre.

Vi kan ikke gjøre noe annet enn å vente.

Etter ukeslange minutter kommer ambulansen og legehelikopteret.

Nabodama til Kristin kommer viftende med en revolver og vil ha oss vekk fra eiendommen sin.

Kristin roer henne ned.

Gunn kari kommer bort til oss i det Ola blir fraktet på båre til helikopteret.

Hun forteller at Ola antageligvis har fått et brudd i nakken. Han kan bli bra igjen, men realistisk sett kan han også bli lammet fra halsen og ned for resten av livet.

Det kan også hende at han kommer til å dø.

Vi kan bare vente å se
.


Åtterlandslaget på treningsleir på Gryttjom i Sverige i 1993.
Fra venstre: Esben Evensen, Steinar Dromnes, Ken Hansen, Ola Hermo, Pål Kolbenstvedt, Arve Klev, Tore Kristoffersen og Gisle Pedersen.

Ola ble lam, og døde natt til lørdag 8. september 2007.

torsdag, september 06, 2007

Gubb Challenge

Dagens fektetrening gikk bra, og jeg er fornøyd med innsatsen selv om jeg tapte mot både Filip og Anton (med minste mulige margin). Smågutta begynner å bli store, både fysisk, mentalt og som fektere - og det kommer til å bli vanskelig å fekte jevnt med dem framover. Og det er jo som det skal være, men jeg har tenkt å gjøre det lille jeg kan for å utvikle meg litt til.

Enter min nye trener, den VM-klare Sofie (som jeg forøvrig tapte mot, med minste mulige margin).

Kongeklovn

Dagens best forberedte fotograf.

onsdag, september 05, 2007

Värjkamraternas

Jeg er glad for at jeg deltok på gårsdagens fektekonkurranse - Värjkamraternas Vandringspris. Først hadde jeg tenkt å droppe den, jeg har vært litt slapp og sliten noen dager, men da jeg kom dit, og begynte å fekte, så gikk det relativt bra, selv om jeg ikke akkurat var i superslag.

fredag, august 31, 2007

De siste to ukene

facebook, hed kandi radio, meija, dagis, kalle kunnskap, lekparken, pannekaker, kylling, fekting, tzatziki, sykler i elva, gressklipping, is på stan, kultur, meija-kunst på gulv, i trappa og på speilet, gryttstock, middag i hagen, jujutsu, askungen, muay thai, fekting og jobbing.

fredag, august 17, 2007

Åpen dør

På vei hjem fra helgens speed skydiving-konkurranse på Gryttjom, havnet vi i en langsomtgående kø. Noen biler foran oss, seg en campingvogn fram, med åpen dør. I mitt "snille" sinn tenkte jeg at jeg måtte informere sjåføren om det, spesielt siden vi var på vei inn i et regnvær. Jeg sms-et vognnummeret til 71456, fant telefonnummeret på eniro, og sendte et sms. En stund senere stanset ekvipasjen, og sjåføren, den eldre mannen, sendte kona ut i regnet for å lukke døren.

I dag ringte han og takket. Det var hyggelig av ham, men var det hyggelig av meg?

fredag, august 10, 2007


Siste strøk før helgens speedkonkurranse.

onsdag, august 08, 2007

Etter at jeg, i anfall av akutt ordblindhet, har klart å si og skrive både patas, vacas og hyneter skal jeg være forsiktig med å påpeke andres skrivefeil, men akkurat denne fortjener en tur ut på nettet.

mandag, august 06, 2007

Botaniska Trädgården

Etter at jeg hadde unnagjort noen timers søndagsjobbing, kjørte vi "ner på stan" for å fika. I love it.

Denne gangen ble det på Botaniska Trädgården. Der har vi ikke fikat siden Meija var bitteliten.148 kronor fattigare.

Inne i trädgården ligger det et lite "fjell", med stier og fossefall, et jeg gjerne skulle hatt hjemme, i bakhagen.Og jeg tror ikke at Meija hadde mislikt det heller. Hun løp rundt omkring, lenge. Det samme gjorde egentlig Ann og jeg også :)
Jeg har sluttet å bli overrasket over hvor fort et barn kan forårsake kaos. En av de siste hendelsene i vårt kantarellske hjem, fant sted mens jeg var en kort (faktisk) tur på toalettet.

Mens jeg gjorde mitt fornødne, hørte jeg lyder fra kjøkkenet og vaskerommet.

At man hører lyder fra et barns lek, er som kjent et bra tegn, det er når det blir stille at man bør bli mistenksom. Men altså ikke i dette tilfellet.

Det første jeg så, da jeg kom ut på kjøkkenet, var dette:Allerede her skjønte jeg hvordan det så ut på vaskerommet...-Jag bygger hus, sa hun. -Ok, sa jeg.
-Skal du rydde opp også? spurte jeg. -Nej, sa hun.-Pappa, jag duschar.

Og jeg har en halvtimes rydding foran meg, tenkte jeg.

Meija i ny barnehage

Da vi i fjor, av kommunen, ble tildelt en foreldredrevet barnehage - Småfolket - ble vi begge "litt" småirriterte over all den fritiden som ville gå med til å passe andres barn på vikardager, rydde inne og ute og stille opp på diverse oppussingshelger. Ikke fordi vi ikke vil hjelpe til, men fordi vi aldri hadde noe valg.

Vi vil selv velge hva vår dyrebare fritid skal brukes til, og satte umiddelbart Meija opp på venteliste på den personaldrevne Diamanten, som også ligger et par steinkast hjemmefra.Meija på Diamanten.

Tiden på Småfolket ble ikke så ille som fryktet. Vi slapp unna en god del vikardager, stilte opp når det var forventet, ble kjempefornøyde med personalet, men pustet (av ren egoisme) lettet ut da brevet kom om plass til Meija på Diamanten.

Selv har jeg tenkt en god del på hvor riktig det er å ta Meija ut av en barnehage, hvor hun trives og har fått mange venner, men slike følelser kan jeg leve med, og legge bak meg, siden forandringer (som kjent) fryder...

Så mens Ann var avgårde på Big Way Camp på Gryttjom...Bildet er hentet fra "berggrensbloggen"
...holdt jeg fortet her hjemme, og begynte innskolning på Meijas nye dagis - Diamanten. I fjor tok innskolningen noen få dager siden Meija fant seg så fort til rette, og det samme ser ut til å være tilfellet i år.

I dag hadde jeg planlagt å gå hjem fra dagis etter leveringen av Meija - ferien er faktisk over og jeg klarte å booke opp en del jobb (faktisk ikke for mye) mens vi suste gjennom Europa - men så tenkte jeg at jeg skulle ta en kaffe på personalrommet......og siden jeg hadde med meg min fine bærbare datamaskin, så jobbet jeg litt.

Stor ble gleden da et trådløst nettverk materialiserte seg.