Det ble et firerhopp med Ann, Mattias og Jessica. Jeg var Center Outside, som i mine glansdager. Det ble en bra exit og en haug med poeng. Jeg ble sliten, men det var gøy.Takk til Karin for "tjuvlånet" av rigg. Min egen mangler hovedskjerm.
Det ble et firerhopp med Ann, Mattias og Jessica. Jeg var Center Outside, som i mine glansdager. Det ble en bra exit og en haug med poeng. Jeg ble sliten, men det var gøy.
I dag gjorde jeg "årsførste", som svenskene kaller det, sammen med Løken. I flyet tok han både sin egen og min puls, og mente at han var mer nervøs enn meg. Det tror jeg så gjerne. Det føltes som om det var i går jeg hoppet sist, men mitt forrige hopp ble gjort over JumpTown i New England, USA, den 28. august 2004. Det var gøy da, og det var gøy i dag.
Bildet er tatt av min mor, Eva, som kom og hilste på noen dager før bursdagen. Som mormor, Gunnar og hunden Kajsa gjorde, også.
Som det er for meg nå. God natt.
Forresten, før fjær-i-hatten-fektingen for to uker siden (da jeg fikk inn åtte støt mot Sofies 10) satte Ann, Meija og jeg opp trampolinen (studsmattan) i bakhagen.
Nå ja, alt er relativt, men hun klimpret i vei som om hun visste hva hun gjorde.


Det var en haug med barn i parken i dag. Alle jentene hadde på seg røde eller rosa klær, mens gutta hadde på seg blått og andre "guttefarger". En gutt på rundt 9-10 år spurte meg om følgende:
06.30: Våkner
Prime, seconde, tierce, Quarte, Quinte, Septime, Octave.
Ann har hoppet med laget sitt, Lollypop, på Gryttjom.
Lise Aune-Nansen "fylte" 10 000 hopp på Gryttjom. Bildet tok jeg fra motsatt vinge på en Rally-et-eller-annet over Näsinge for, tja, sånn ca. 9500 Lise-hopp siden, tror jeg.
Gårsdagens fektetrening gikk bra. Jeg var så fornøyd over å slå Jonas igjen (det ble 10-8) at jeg feiret med en øl da jeg kom hjem, og kom et skritt nærmere nyttårsforsettet mitt om å drikke 100 typer øl i år. Jeg ligger litt etter på oppdateringen av den bloggen.
Ann og jeg så på farge-tv.
Leste noe morsomt i Aftonbladet i dag: "Norge är vrickat bortom all räddning". Selv har jeg hatt noen erfaringer med enkeltpersoner her i Sverige som - om jeg hadde vært litt enklere i skallen, veldig surmaga og sutrete - kunne erstattet "Norge" med "Sverige" i tittelen på mitt patetiske forsøk på å få oppmerksomhet, om jeg hadde vært en lubben reiselivsjournalist i en avis.
I går var jeg med på min tredje delkonkurranse i Värjkamraternas Vandringspris. Jeg gjorde som vanlig mitt aller beste og alt tatt i betraktning så er jeg fornøyd med innsatsen, selv om det ikke gikk like bra som tidligere. Jeg vant fem av 12 kamper, men tapte mot flere som jeg har slått tidligere og noen som jeg kunne slått. Da snakker jeg ikke om Sofie Larsson eller Maria Bergenheim, selv om jeg fikk inn et nydelig fotstøt på Maria.
Begynner å bli friskere og måtte slite for å ta pauser på treningen i går, men når fokuset er på å bli enda friskere til tirsdagens Värjkamraternas så...a man's gotta do what a man's gotta do, vettja.
Bare så det er sagt så er jeg ikke motstander av nakenfekting, uansett om det er for å vekke oppmerksomhet rundt AIDS og kondombruk, or whatever.I går tapte jeg 15-7 mot Julle. Det er jeg superfornøyd med, spesielt siden det var den siste kampen på treningen, og siden jeg fortsatt er snørrete, hoster og harker. Planen var å ta en rolig gjennomkjøring før helgens konkurranse, men jeg klarer jo ikke å holde igjen, så hostinga og
harkinga ble ikke noe bedre, akkurat.
Rundt klokken 09 passerer solen hustaket og treffer "uteserveringen" vår. Perfekt tid for morgenkaffe før arbeidsdagen begynner.

Etter den innledende puljefektingen sto jeg med to seire, og takket være seieren over 18:e rankede Van Dyck (endte på 35. plass) gikk jeg videre som nr. 57 av 64. Det var totalt 78 av 85 påmeldte deltagere som møtte opp. I første direkte utslagningsrunde (64-tablå, heter det vel) møtte jeg vinneren av min pulje - Kim Moumen (endte på 5. plass). Det ble en flott kamp som endte 15-2, til Moumen (det var ikke langt unna 15-7). Dermed var SM over for min del, og målet ble nådd, og vel så det. Jeg kom ikke sist.
Torsdag 9. februar
Kun to møtte opp på dagens trening. Mats og jeg. Vi fektet en times tid før han måtte dra. Da avsluttet jeg med en halvtimes spisskontrolltrening.
Og som mange vet, så synes jeg at kylling er helt ok.
Da vi kom hjem ville hun leke litt i parken. Det fikk hun lov til. Det er jo gøy å være ute.
Etter middagen sovnet hun som en stein.
Emil var ikke tilstede da bildet ble tatt, men det var søsteren hans, Ester. Meija er i en byggefase.
Det har gått litt tregt med treningen i oktober men i går ble det en tidlig joggetur rundt hele lysløypa og nå som høsten har kastet seg over oss og vinteren kryper nedover var det på tide å vinterparkere speed-mobilen min på en låve i Åloppe noen mil nord for Uppsala og da ble det en herlig sykkeltur på en time og 8 minutter hjem igjen.
Deretter tok jeg et kvantesprang innen mobilteknologi over til en Sony Ericsson P800, en robust og fantastisk telefon som nå har takket fullstendig for seg etter at Meija kastet den i gulvet. For at skjermen skal funke må jeg trykke nederst på telefonen. Da lyser den såvidt i svarthvit, men det triplet batterikapasiteten, som allerede var veldig god.
Men nå er P800 erstattet av en K750i. Det siste jeg rakk var å overføre alle kontaktene mine før skjermen ble stripete og døde. Perfekt.