Et lite hopp for menneskeheten, et stort hopp for meg...med et enormt potensial.
Har fem saker som til sammen kan gjøre at det kan gå skikkelig langt:
1. Mer fart i tilløpet. Jeg småjogget bare 3-4 meter. 2. Beamon-teknikken funket, og vil fungere bedre med mer fart og spenst. 3. Landingen. Strekk framover. Jeg landet rett ned, stående, jamsides. 4. Bedre utstyr: Dropp finskoa og jeans. 5. Lettere kropp. Noen få kilo ned vil gi mer hang-time.
Syklet den lange veien til F&S. Raskeste kilomter: ca. 30 km/t, men RunKeeper-appen registrerer jo ikke maxhastighet, for faen! Uansett, morsomt var det. Jeg liker å sykle. Snitta vel 25 km/t, eller omtrent det samme som Sofie hadde på 18 mil i Ironman Nice. Inspirerende!
Etter jernløfting og stretching, ble det en rolig, og litt kortere, sykkeltur hjem.
Min verden blir litt bedre av at mine sko har en fast plass i gangen, at gullpennen min ligger på sin faste plass når jeg skal bruke den, at jeg tar en kveldsøl og potetgull oftere enn i ny og ne, og at jeg vet hvor mye jeg veier, alt i visshet om at mine eiendommeligheter er totalt likegyldige for andres lykke. PS. min morgenvekt på denne dag siden 2007: 78,8-78,7-76,5-75,3-75,4. Totalt uvesentlig, egentlig. Hva er dine merkverdige besynderligheter?
Har løpt litt i skog og mark i det siste, og dermed har innendørstreningen på Friski & Svettis blitt litt lidende, men her om dagen var det dårlig vær og da ble det tredemølleløping, styrketrening og bastu.
Har hostet og harket en stund (dagisbarn) og har dermed trent litt rolig, spesielt kondisjon, den siste tiden, men så skjer det som kjent at jeg sprekker, og da spesielt når jeg skal ta det rolig.
Klok av skade, bestemte jeg meg for å varme bra opp med sykkel og styrketrening for så og kjøre på med et rekordforsøk på 500 meter roing.
Det ble ikke rekord, men forsøket var bra selv om jeg sprakk med ca. 100 meter igjen. Da burde jeg sluttet. Gitt opp. Tenkt på helsa. Men den gang ei.
Så nå håper jeg at det er det siste av forkjølelsen jeg driver og hoster opp for nå vil jeg trene hardere, for pokker!
Fortsatt litt småhost og harkel, men jeg ville ta en rolig rotur.
Jeg burde visst bedre.
Når jeg sier at jeg skal ta en "rolig" trening, ja, så går det forsettet i dass. Det er nesten som om jeg bare må trosse, meg selv, også. Ingen skal faentameg fortelle meg hva jeg skal gjøre! Selv ikke jeg.
Jaja. Sånn er det. Men det ble i hvert fall ny personlig rekord på 5000 meter.
Kortversjon Romaskin, styrketrening, massasje og mental trening (sauna:)
Il pescatore – langversjon Jeg rusler med skuldrene oppunder øra og hendene trøkka ned i lommene. Et halvt haltende skritt bak og til side. Hun vet hvor vi skal. Ikke jeg.
«Faen så støl i leggene» tenker jeg. «Igjen. Surt ute. Vinteren slepper ikke taket. Når faen kommer sommeren? Våren? Fryser. Lei av det nå, men for en fin dag… for hjertet og sjelen… men ikke utendørsvær, langtderifra. Isende tåkekulde. Burde tatt på meg vinter lang under…»
Etter frokost. Trening.
«…etter treningen» tenker jeg. «Droppet den…stillongsen. Det var dumt»
Kaffe fulgt av massasje.
«Ikke tørk av oljen» sier massasjedama etter en times tid. «Bra for huden.»
«Hvor ofte bør en kontorkropp masseres?» spør jeg, og tenker: «…herlig mye hudkontakt de siste dagene føles godt i sjela…»
«Ikke oftere enn et par ganger i måneden» sier hun.
Jeg nikker. «Får prøve igjen om noen uker»
Luksuslønsj.
«Fråtselysten uteblir når det så åpenbart er noen som har lagt ned mye arbeid i maten. Innsikt. Ser bra ut. Som et forgjengelig tallerkenkunstverk i motsetning til den uestetiske fastfood-maten og serveringen… Man spiser langsommere. Man. Jeg. Visdom.»
Jeg ser på klokka. Smiler. «Hva nå?»
«Vi har god tid.» Hun nikker og besvarer smilet.
«Fine elsklingen» tenker jeg. «Det er jo tanken som teller. Eller? Det er jo bra å vise det også. Show, don’t tell.»
«Ikke planlegg noe» hadde hun sagt i godt tid før bursdagen.
«En fin tradisjon» sier jeg.
Hun nikker. Smiler.
«Vi pleier å overraske hverandre med noe for kropp og sjel» tenker jeg. «Noe for alle sanser.»
Dagen ble avrundet med tapas, zlatopramen og konsert.
Dagens innendørstrening (jepp, med strålende solskinn ute, it's galskap, I tell ya!) ble innledet forsiktig, med 20 minutter på sykkel, fulgt av styrketrening og en 500 meter på romaskinen med ny rekord: 1,38.2
Hurra for meg!
Men det var tungt, på slutten. Jeg åpnet med et 1,33-tempo som føltes kontrollert, men etter 350 meter, sviktet kjempekreftene og jeg var nær ved å gi opp, eller nei, sånt gjør jo ikke jeg... Jeg var nær ved å roe ned, men tok meg sammen og presset på det siste stykket.
Har følt meg litt pjusk i noen dager, men tenkte at litt lett trening er bra. Det kan vel i hvert ikke skade, eller? Så jeg dro av gårde til Friskis & Svettis og lurte litt på hva jeg skulle finne på.
Startet med litt roing, kjente at det gikk bra og prøvde meg på en 500 meter i rolig tempo, hvilket også gikk bra. Så bra at jeg måtte trå litt til mot slutten og endte på 1.46,6. Not bad, men ikke bra, kjente jeg. Ikke helt i form, som sagt. Litt pjusk.
Alle tredemøllene var opptatt, så jeg løftet litt skrot en stund før jeg prøvde meg på en rolig Cooper-test med mine nye joggesko.
Cooper-testen går ut på å løpe så langt du kan på 12 minutter, men ettersom jeg ikke aner hvor langt jeg kommer på den tiden, men vet hvor langt jeg kom på 50 minutter, så omregnet jeg det resultatet, ved hjelp av Google, til 1902 meter på 12 minutter.
Resultatet av åtte kilometer på 50 minutter på tredemølle for en som aldri har løpt så langt før er ikke bare giganormiske vannblemmer på begge lilletærne, men også en innsikt om at jeg kanskje er noe av en utholdenhetsutøver allikevel...
Prøvde å ro en 500 meter etterpå, men det gikk dritt. Jeg holdt et 1.35-tempo, men plutselig rodde jeg rett i veggen og ga opp, ergo er jeg en dritt. Men det går over. Neste personlige rekord blir under 1.40. Garantert!
At naboen, Johan L, satte seg ned og tro til med en 1.43-runde mens jeg løp, hadde ingenting med mitt rekordforsøk å gjøre. Absolutt ingenting! Jeg sverger. Helt sant!
Forøvrig er min personlige rekord på 500 meter 1,45.9
Løypa lokket. Jeg dro på meg nye skiklær og tok meg en tur i lysløypa. Hadde planlagt fire runder og det ble fire runder, med innlagt joggetur opp den bratte langbakken. De andre småbakkene gikk bra å skøyte opp.
Rundetider: Ca. 15 minutter. En time på ei mil. Nye hansker Prøvde flere par, men falt for de beste.
Tror jeg enten glemte å telle en runde da jeg angivelig gikk ca. to mil forrige gang eller at jeg ikke hadde kontroll på tiden jeg brukte. Fra www.funbeat.se (.net finns også, logg deg på): Längdskidor/klassisk, 110 min, 21,6 km (eller 20 km avhengig av om en runde er 2,7 km eller 2,5), 05:06 min/km 11,78 km/h.
Nevnte at jeg var "helt oberörd" etter treningen i går...
Vel, det var en sannhet med modifikasjoner. Mentalt er jeg "oberörd" selv om fysikken smerter, og etter i går gjør det litt vondt enkelte steder i kroppen, mest i det venstre kneet, men sånt går over, og er bortkastet å bruke energi på.
Det jeg kan, bør og skal bruke energi på, eller penger, er nye joggesko.
En av favorittbloggene mine er Lanttolife, om en grym tobarnsmor som hopper fallskjerm og satser på triathlon.
Her om dagen skrev hun en sak, Jag är Crissie Wellington!, om å se seg selv som det idolet man ønsker å være, og modellere sitt eget liv etter det som gjorde/gjør den personen til en suksess.
Selv har jeg, som jeg kommenterte på bloggen hennes:
”… aldri hatt andre idoler enn meg selv, men har ofte sett på hva de beste gjør, som et tidlig forsøk på det du skriver om, modellering, noe som nå gir meg et åpenbart syn på hvem jeg er, med tanke på mitt ydmyke mål for 2011-2012, som kommer på en blogg nær deg:)”
Og uten noe mer ståhei, så er jeg Bob Beamon.
Jepp, i fjor høst, i en alder av 43,5 år, da det etter alle solemerker var alt for sent for en seriøs satsing, så bestemte jeg meg for at jeg ville finne ut hvor langt jeg kunne klare å hoppe, som beskrevet i innlegget Mission impossible den 1. august 2010.
Hvorfor Bob Beamon, spør du kanskje? Og svaret er fordi han presterte noe "umulig", noe jeg har tro på at også jeg kan. Og om det mot formodning ikke skulle gå så himla langt, så har jeg i hvert fall prøvd, og klart det - å hoppe så langt jeg kan.
Og i tillegg til det, så er jeg tobarnsfar med mer enn en heltidsjobb, og går med seriøse forfatterdrømmer.
2011-2012 blir spennende år.
Impossible is but an opinion. If you can dream it, you can be it. All it takes is ONE great leap.
Tung styrketrening. Markløft til 100 kg. Nedtrekk til 60 kg og litt annet småsnacks før litt oppvarming på romaskinen og et forsøk på ny pers. Holdt en hastighet til ca. 1,40 i starten, sprakk, men presset til tangering av pers med 1,49.7 www.concept2.com
Tid på min første 5000 meter i roing: 21.52,3 og med en avsluttende 500 meter på 1.45. Startet rolig for å fullføre. For rolig, viste det seg, for jeg hadde overraskende mye å gi på slutten.
Etter å ha studert resultatlista fra Nordisk innendørsroing, er det bare å konstatere at min snitt takt pr. 500 meter er noe lav i forhold til deltagerne i konkurransen; 23-24 mot nærmere 30 og over på de beste.
Min 6. julegaveøkt (F&S) etter jula ble kort. Kjørte 4x500 meter intervalltrening med et minutt pause mellom. Ny pers på første 500 meter og rundt to minutter på de neste. Bra trening. Kort, men godt.
Ja, tenk det. Folk konkurrerer i alt mulig, og i helgen gikk Lassi Karonen hen og slo Olaf Tufte på 2000 meter i nordisk mesterskap i innendørs roing i Horten med tiden 5.49,8 - en tid som er sjukt imponerende, med 500m split på 1.27,4.
Forøvrig er min bestetid på distansen 8.12,7 (500m split: 2.03,1)
Muligens ikke like imponerende for andre, men herlig slitsomt for meg :)
Rett neri skogen ligger lysløypa mi, og i går, da det ene treningssenteret mitt, Friskis & Svettis Ultuna, så overraskende og irriterende viste seg å stenge akkurat da jeg skulle trene, akkurat som de to andre F&S-ene i Uppsala, tok jeg fram skia for første gang denne snørike sesongen, og staket mine første runder i ei nesten folketom løype i det opplyste kveldsmørket, uten tanke på hva det koster å preparere den, om det i det hele tatt koster noe, som det sikkert gjør ettersom det var fine spor hele veien.
"Pappa! Det här kortet ger dig ett årskort på Friskis och Svettis! Gör så här: Köp ett årskort. Träna 30 ggr. När du ska träna den 31:a gången får du tillbake det du lagt ut för årskortet. Kram!"
Jeg er en enkel mann, muligens med en aller bokstavsykdom, som er lett å motivere: Gi meg noe med tidtaking, en strekning, en rutinegreie med antall eller noe lignende, så er jeg i gang.
