De siste to ukene

facebook, hed kandi radio, meija, dagis, kalle kunnskap, lekparken, pannekaker, kylling, fekting, tzatziki, sykler i elva, gressklipping, is på stan, kultur, meija-kunst på gulv, i trappa og på speilet, gryttstock, middag i hagen, jujutsu, askungen, muay thai, fekting og jobbing.

Åpen dør

På vei hjem fra helgens speed skydiving-konkurranse på Gryttjom, havnet vi i en langsomtgående kø. Noen biler foran oss, seg en campingvogn fram, med åpen dør. I mitt "snille" sinn tenkte jeg at jeg måtte informere sjåføren om det, spesielt siden vi var på vei inn i et regnvær. Jeg sms-et vognnummeret til 71456, fant telefonnummeret på eniro, og sendte et sms. En stund senere stanset ekvipasjen, og sjåføren, den eldre mannen, sendte kona ut i regnet for å lukke døren.

I dag ringte han og takket. Det var hyggelig av ham, men var det hyggelig av meg?

Blinkskudd på dagis

Siste strøk før helgens speedkonkurranse.

Etter at jeg, i anfall av akutt ordblindhet, har klart å si og skrive både patas, vacas og hyneter skal jeg være forsiktig med å påpeke andres skrivefeil, men akkurat denne fortjener en tur ut på nettet.

Botaniska Trädgården

Etter at jeg hadde unnagjort noen timers søndagsjobbing, kjørte vi "ner på stan" for å fika. I love it.

Denne gangen ble det på Botaniska Trädgården. Der har vi ikke fikat siden Meija var bitteliten.148 kronor fattigare.

Inne i trädgården ligger det et lite "fjell", med stier og fossefall, et jeg gjerne skulle hatt hjemme, i bakhagen.Og jeg tror ikke at Meija hadde mislikt det heller. Hun løp rundt omkring, lenge. Det samme gjorde egentlig Ann og jeg også :)

Jeg har sluttet å bli overrasket over hvor fort et barn kan forårsake kaos. En av de siste hendelsene i vårt kantarellske hjem, fant sted mens jeg var en kort (faktisk) tur på toalettet.

Mens jeg gjorde mitt fornødne, hørte jeg lyder fra kjøkkenet og vaskerommet.

At man hører lyder fra et barns lek, er som kjent et bra tegn, det er når det blir stille at man bør bli mistenksom. Men altså ikke i dette tilfellet.

Det første jeg så, da jeg kom ut på kjøkkenet, var dette:Allerede her skjønte jeg hvordan det så ut på vaskerommet...-Jag bygger hus, sa hun. -Ok, sa jeg.
-Skal du rydde opp også? spurte jeg. -Nej, sa hun.-Pappa, jag duschar.

Og jeg har en halvtimes rydding foran meg, tenkte jeg.

Meija i ny barnehage

Da vi i fjor, av kommunen, ble tildelt en foreldredrevet barnehage - Småfolket - ble vi begge "litt" småirriterte over all den fritiden som ville gå med til å passe andres barn på vikardager, rydde inne og ute og stille opp på diverse oppussingshelger. Ikke fordi vi ikke vil hjelpe til, men fordi vi aldri hadde noe valg.

Vi vil selv velge hva vår dyrebare fritid skal brukes til, og satte umiddelbart Meija opp på venteliste på den personaldrevne Diamanten, som også ligger et par steinkast hjemmefra.Meija på Diamanten.

Tiden på Småfolket ble ikke så ille som fryktet. Vi slapp unna en god del vikardager, stilte opp når det var forventet, ble kjempefornøyde med personalet, men pustet (av ren egoisme) lettet ut da brevet kom om plass til Meija på Diamanten.

Selv har jeg tenkt en god del på hvor riktig det er å ta Meija ut av en barnehage, hvor hun trives og har fått mange venner, men slike følelser kan jeg leve med, og legge bak meg, siden forandringer (som kjent) fryder...

Så mens Ann var avgårde på Big Way Camp på Gryttjom...Bildet er hentet fra "berggrensbloggen"
...holdt jeg fortet her hjemme, og begynte innskolning på Meijas nye dagis - Diamanten. I fjor tok innskolningen noen få dager siden Meija fant seg så fort til rette, og det samme ser ut til å være tilfellet i år.

I dag hadde jeg planlagt å gå hjem fra dagis etter leveringen av Meija - ferien er faktisk over og jeg klarte å booke opp en del jobb (faktisk ikke for mye) mens vi suste gjennom Europa - men så tenkte jeg at jeg skulle ta en kaffe på personalrommet......og siden jeg hadde med meg min fine bærbare datamaskin, så jobbet jeg litt.

Stor ble gleden da et trådløst nettverk materialiserte seg.

Juli 2007

1. Fika
2. Trapp-Pteranodon
3. Hanna
4. Trampoline
5. "Hva sier du til en til, Ken?"
9. "Det räcker nu, pappa."
10. Sovnet på sykkeltur
11. Gresset må vannes før London-turen
12. Hjemme igjen
13. På mormor-besøk
14. Hos Moster-Jane og Tommy
15. En og en halv hesthale-Hansen
16. Kalle-Kunnskap
17. Vi sjekker ut Meijas nye dagis
18. Hanna kjøper softis på Ikea
19. Ha-ha-ha!
20. Trening før TDE
21. Feirer Amalie
22. En siste kjøretur med Bestas røde bil
23. Hejdå!
24. På tur i nabolaget
25. Klatrer i hesthagen

Tiende etappe: Höör - Uppsala. Total distanse siden Alporchinhos: 489,26 mil.

Niende etappe: Greven - Höör. En lang dag i bilen avsluttes i Sverige, med verdens beste abbor og Bernard-øl (sveitsisk) på Ringsjö Wärdshus - og wifi!

Åttende etappe: Fecamp - Greven. Etter klippene i Etretat begynte milslukingen. I høy fart passerte vi Belgia og Nederland uten å stanse for annet enn å fylle på en tank og tømme en annen. Utpå kvelden og i Grevens tid, fant vi et nydelig rom - i Tyskland.

Etter klippene ved Etretat, på vei mot Belgia.

Syvende etappe: Dinan - Fécamp, med tur innom St. Malo, Pointe du Grouin og Mont-St-Michel.

Endelig wifi! I Frankrike! Helt utrolig.

Portugal er jaggu et velutviklet land, i hvert fall forhold til Frankrike, når det gjelder wifi-tilgjengelighet. Det står klinkende klart etter å ha kjørt gjennom landet, og funnet trådløse nettverk på alle bensinstasjoner og på det ene hotellet vi testet, i Covilha. På en infolapp jeg fant på en bensinstasjon, sto det at det er wifi på samtlige McDonalds også.

Men Frankrike har vært en helt annen bolle med ost. Godt jeg kan mobilblogge.

Det var ikke før i dag at vi fant et hotell med wifi, vi har riktignok ikke lett så veldig hardt. Vi har stort sett kjørt inn i en by, og valgt det første og beste hotellet vi har funnet. I dag ble det Ibis i Dinan, så nå sitter vi og blogger, begge to...og har fått høre om "Busen". Sjitt påmm fritt. Bli frisk.

Sjette etappe: Coulon - Dinan. Vi våknet til regn. Pas de probleme. Vi kjører videre. Forbi Nantes. Til Vannes (Gwened). Som planlagt. Fint sted, men mye folk. Turistjævler. Spiser pannekake og drikker kaffe. Setter kursen mot Quiberon og Belle-Ile, men begynnelsen av en lang bilkø, får oss til å revidere planene. Vi vender nesa nordover (hjemover).

Innimellom lesingen av Stiegs bok finner Ann en blå stjerne på kartet - "severdighet - kultur/natur" - som heter Fontaine de Jouvence. Ut på landet for å lete etter ungdommens kilde. Vi finner mange steder som ikke står på kartet, men ikke ett eneste skilt til Fontaine de Jouvence. Dog finner vi et til Tombeau de Merlin (?).

Veiene blir smalere og smalere, og da vi finner begynnelsen på en 12 kilometer lang sti, som skal lede til Tombeauen og kilden, begynner vi å leke med tanken på å droppe hele dritten. Vi har ikke tenkt å legge ut på en timeslang fottur i franske skoger sent på kvelden for å finne en vannkilde. Den saken er grei. Da ser vi ei dame bak et lite hus på den tomme campingen. Hun forklarer veien med bil. Vi finner fram. Parkerer. Ut i skogen. følger en sti. Og der. Der er den! Ungdommens kilde.

Vi tar et "etter" bilde. Didn't work, men det var en knakende fin tur.
Mot Dinan!

Femte etappe: L'Amelie -sur-Mer - Coulon. Etter hårklipp ble det frokost, ferje, rep og skipet L'Hermione, Fort Boyard, sumptur og sen pizza.

Fjerde etappe: Espelette - L'Amelie-sur-Mer. En dag med mange flotte opplevelser, både over og under bakken.

Tredje etappe: Covilha-Espelette. Det er dårlig med internett på hotellet vårt i Baskerland, men utsikten er fin - og mobilblogging fungerer.

Andre etappe: Alporchinhos-Covilha. 53,79 mil.

Vi kjørte det meste av ettermiddagen med taket nede, i solsteiken.

90-100 og hundreogti, detta bynner jaggu å bli trivelig. 130 og hundreogførr, det finnes ikke grenser for hva denna gutten tørr...shit! Hva var det? Ei ung jente som suste forbi? Disse iberiske fjellapene er faentameg spenna gærne!

Ann er snart ferdig med Stieg Larssons første bok. Vi kjørte litt feil ved Lisboa, men fikk med oss et nydelig bilde fra kryssingen av Vasco de Gama-brua, og en scenic route på landeveien, før vi slo oss til ro for natten på Hotel Turismo i Covilha.Skål.