Mormora mi døde for to år siden

Hun ble født tirsdag 5. mai 1914 og døde lørdag 30. august 2003.
Det blir 32 625 dager, fordelt på 89 år, 3 måneder, 26 dager.

Alternativt:

• 2 818 800 000 sekunder
• 46 980 000 minutter
• 783 000 timer
• 4 660 uker

Om jeg lever akkurat like lenge som henne så dør jeg mandag 26. juni 2056.

Å jogge før frokost

Har funnet det ut før, og fant det ut igjen. Det er best å jogge før frokost, rett etter at jeg står, om jeg er innstilt på det når jeg legger meg dagen før. Da går det liksom av seg sjæl når jeg våkner. Og før dagen har kommet skikkelig i gang er treningen unnagjort.

Tid, tid, tid...

Når i alle dager skal jeg få løpt da? Det lurer jeg på. Jeg vet, det handler om prioriteringer, eller å bare gjøre det. Men så lett er det ikke for meg selv om jeg jobber for å komme dit. "Gjør-ting-nå" genet mitt er litt i ulage, og har vært det ganske lenge, mens "jeg-må-bare-tenke-meg-om" genet tar for stor plass. Sånn er det bare. Men som kjent, ting kan endres.

Nye Saucony-sko

Meija og jeg kjørte til Löplabbet i går. Jeg kjøpte meg nye joggesko. Bare 1,5 år etter at de jeg fortsatt bruker var modne for utskiftning. Ikke det at jeg har brukt de så veldig mye siden da, men det henger sammen med at de har vært så dårlige. Så hvorfor har jeg ikke kjøpt nye da? Vel, jeg har jo ikke jogget så mye at jeg har trengt nye. Jeg vet, det blir litt Catch 22 over det hele, men nå har jeg nye supersko som bare venter på å bli brukt...

30 av 203

Jeg surfet nettopp innom Svante Bengtssons blogg, og meldte meg på konkurransen hans - Country Competition. Selv om jeg "bare" har besøkt 30 land uten å tenke på det som en konkurranse så er jeg fornøyd med det resultatet. Ikke fornøyd som at jeg ikke har tenkt å reise mer, men fornøyd. Spesielt med tanke på at jeg har vært 35 ganger i Florida og 40 ganger totalt i USA. Sykt, men sant!

Helgetur til Norge

Ann, Meija og jeg kjørte en tur til Norge og onkel Yngve på fredag. Han feiret sine første 60 år med familie og venner i Ytre Enebakk. Etterpå kjørte vi i følge med broder'n til Oslo og ble sittende oppe med Steinar (VM93-95 og EM98) og Kristin. Dagen etter feiret vi Amalies 9-årsdag med grilling i hagen. Så gikk turen gikk til hytta i Aremark hvor vi overnattet, og kjørte hjemover med Thula på søndag. Det ble tid til kaffepause hos Robine og Gunnar i Västerås.

Sjuk som faen!

Fikk bare tre timer søvn natt til tirsdag, og fire natt til i dag. Feber, smerter i kroppen og hode, samt snørrete nese. Nakken slo seg også skikkelig vrang, men det interessante er at inni hue, der sitter jeg og har det bra selv om kroppen er dårlig. Det er litt kult, egentlig.

Ny vaskemaskin

That's right. Den gamle Blombergen som fulgte med huset gikk i filler dagen før vi dro til Portugal. Like greit det, egentlig. Den bråkte noe helt for jævlig. I dag kom leveringsgutta med den nye vi kjøpte på Onoff på onsdag, og monterte den - en LG Direct Drive 7 kg, med klokke som viser hvor lenge det er til vasken er klar, og en barnesikring, og nesten lydløs - genialt.

Hjemme igjen etter to uker i Portugal

Det er bredbånd i leiligheten i Portugal, men jeg valgte å ikke bruke tid på å blogge hver dag, så nå får det bli noen ord og bilder i etterkant.

Tore fra Karmøy. Utrolig, men sant. På ankomstdagen, etter å ha sovet noen timer, kom vi tilbake etter en handletur, men fikk ikke opp porten inn på området. Da kom en kar løpende nedover bakken og skulle inn på området. Hva annet enn "fy faen" kunne jeg si da jeg kjente igjen Tore fra Karmøy. En hyggelig kar fra landslagstiden tidlig på 90-tallet som viste seg å være på ferie på samtidig på samme sted som oss med sin familie.

Solbrent. Det er akkurat det jeg ble den første dagen på stranda. Skikkelig solbrent. Det har begynt å gå opp for meg at når man har småbarn så er det lett at småting kan gå i glemmeboka, småting som å sørge for at noen smører inn ryggen med solkrem. Resultatet av forglemmelsen ble at jeg koste meg i sola i fem timer, og noen dager senere kom blemmene. Men som alt annet så gikk også det over. Ingenting gjør så vondt at man ikke kan glede seg over noe annet.

Meija på to. Det største som skjedde på turen er at Meija reiste seg opp og tok sine første skritt. Etter det har hun gått og gått og gått.

Utover dette så ble det mye shopping og kos og mat og øl og, i det hele tatt, ferie.

Det står mer på Meijas blogg.

The Godfather of Swooping

Tom i DeLand-ditchen i '89.

Jeg fant "the godfather of swooping"-posten på dropzone-forumet. Etter å ha lest masse svada, og litt om det som faktisk stemmer, så bare måtte jeg poste noen ord om hvem som er swoopingens gudfar:

Rickster Powell. Uten tvil.

Da jeg og broren min Tom var på DeLand for første gang i februar 1988, og gjorde 110 hopp på 10 dager med firerlaget No-Way, drev Rickster og testhoppet en uvanlig PD150 - med spesialutviklet coating som ga den bedre flyegenskaper - samtidig som han filmet laget til Tom Piras - med blant annet John Haynes III som deltager, mer kjent som Jack Jefferies. Jack drev også med kroksvinger, og både broder'n og jeg ble imponert, og motivert - mest av Rickster.

Broder'n ble så gira at han kjøpte seg en Excalibur 150, og året etter dro han til med noen fete swooper i den historiske ditchen på DeLand - i samme slengen som blant andre, Gudfar Rickster.

Gotland

Meija ved Blå Lagunen.

Hjemme igjen etter en langhelg på Gotland. Det var både fint vær og ikke fullt så fint vær. På fredag badet vi i Blå Lagunen og var med på Mik og Boels bryllup. I strålende sol.

På lørdag ble Joanna døpt i kirken. Det regnet. Etterpå tok vi ferjen over til Fårø og så på rauker i strandkanten og spiste middag.

Deilig å komme hjem. Noen timer senere kjørte Meija og jeg Ann til storformasjonsleiren på Gryttjom, og jeg fikk epost fra England om at helgens Speed Skydiving konkurranse regnet bort.

Godt jeg ikke dro dit.

Kallithea

En uke med familien, i Kallithea i Hellas - uten sms, internett, mobil og slikt - var veldig deilig, og akkurat som fortjent etter litt for mye jobbing for å bli klar med en serie til dvd i dagene før avreise.

Trist bare at det skjedde en fallskjerm- ulykke på Gryttjom mens vi var borte. Ei jente omkom av skader etter en landing.

David og Martin har blogget litt om ulykken.

Ellers kom vi hjem fra Hellas igår kveld, og gresset i hagen trenger en klipp.

Kjekt å vite.

Den 7. juni i 1905 vedtok den norske regjering å oppheve unionen med Sverige og avsette Kong Oscar 2.

Speed Skydiving i Belgia.

Den andre delkonkurransen i årets verdenscup i Speed Skydiving organiseres denne helgen over Spa i Belgia. Og her sitter jeg, hjemme og er kjempeglad for at jeg ikke er der...eller, rettere sagt, jeg er kjempeglad for at jeg er her med dattera mi, jobben, og livet mitt.
Mer om konkurransen og Speed Skydiving finner du her>>>

Hvorfor feires 17. mai, egentlig?

Da jeg gikk på skolen lærte jeg at noen skrev grunnloven på Eidsvoll i 1814. Etter at jeg flyttet til Sverige har jeg oppdaget at noen, spesielt svensker, tror at 17. mai også er til for å feire unionsoppløsningen i 1905. Det kan så være, men den grunnen har nok sneket seg inn i tiden etterpå. I ordboka står følgende: ”Norges grunnlovsdag, feires til minne om Eidsvollsgrunnlovens vedtagelse 17. mai 1814”.

Men det blir vel ikke folkefest kun fordi noen skriver på et papir. Eller?

Ut fra surfingen på nettet fant jeg at noen hendelser og personer etter 1814 må anses som viktige grunner til at dagen er blitt slik en folkefest, blant annet noen trøndere hvorav en fikk en god idé etter en ferie i Frankrike, men også noen fulle studenter, noen gretne svensker og et dampskip i Oslo den 17. mai 1829:

Fra de første år etter 1814 finnes det beretninger om en del private festligheter 17. mai, særlig konsentrert til Trondheim, der kjøpmann/redaktør Matthias Conrad Peterson (Pedersen) var en entusiastisk talsmann for at grunnlovsdagen burde feires som en høytidsdag. Trønderen George Frederik von Krogh fremsatte forslag om feiring av 17. mai alt på 10-årsdagen 1824, og var aktivt med i Torvslaget 1829. I 1824 – ti-årsjubileet for grunnloven – foregikk det i Oslo i visse kretser en feiring av 17. mai, helt tydelig inspirert av Stortingets avvisende holdning overfor Karl Johans grunnlovsforslag. 17. mai-feiringen hadde i 1820-årene en klar undertone av en viss antisvensk holdning. I 1829 falt 17. mai på en søndag, og store folkemengder feiret dagen, noe som utløste det såkalte ”Torgslaget”, en rekke oppløp i Oslo 17. mai 1829. Karl Johan hadde forbudt enhver festligholdelse av dagen, men en større menneskemengde hadde om ettermiddagen hilst dampskipet Constitutionens ankomst med hurrarop og sang og var deretter dratt opp til Stortorvet. Myndighetene ble nervøse, og den i virkeligheten helt fredelige masse ble jaget bort av tilkalt kavaleri og infanteri. Dette fremkalte sterk forbitrelse, som særlig rettet seg mot stattholderen, grev Baltzar von Platen, og umuliggjorde hans stilling i Norge. von Platen var en av de svenske kommissærer i Norge 1814, og var stattholder fra 1827. I den norske opinion ble han tillagt hovedansvaret for ”torgslaget” 17. mai 1829, og i samtidige avisartikler og skrifter (bl.a. av Henrik Wergeland) ble han fremstilt som en fiende av det norske folk. Den stemning Torgslaget fremkalte, førte til et gjennombrudd for festligholdelsen av 17. mai. I 1836 feiret Stortinget 17. mai-fest, og fra da av er det berettiget å si at 17. mai ble innstiftet som nasjonaldag.

Med andre ord: Det blir ikke folkefest kun fordi noen skriver på et papir.

Kilder: Store Norske Leksikon, Caplex, Nasjonalbiblioteket.

Hytte på fjellet...

Øverst: Overnattingsstedet.
Nederst: Hytta på fjellet.

...er noe alle bør ha. Ikke noe er mer avslappende enn å sitte i ei trang hytte, med en kaffe, i godt selskap, og nyte utsikten, eller regnet på taket.

En campingvogn på et hoppfelt har aldri vært helt det samme - før nå.

Ei mental greie. Jeg vet det. Men å reise opp til Gryttjom, treffe hoppvenner i et trivelig miljø er gull verdt...og vogna på Gryttjom er nå blitt min hytte på fjellet. Å kunne trekke seg tilbake i ei campingvogn som ikke bare er ment som et overnattingsted gjør at "feelingen" av å slappe av i ei hytte på fjellet overgås fordi JEG kan velge om jeg vil isolere meg i "hytta" eller stikke bort i klubbhuset og ta en kaffe på verandaen - eller gjøre et hopp. GULL!

I dag kastet vi det gamle overnattingsstedet og fikk på plass hytta.

Ut på tur, aldri sur...

Ut på tur, aldri sur...

...er det visst noe som heter, og i dag kjørte vi Västmanland rundt for å se på campingvogner. Etter ca. 30 mil og 8 timer i bilen var det den siste vi falt for. Den sto bare 10 minutters kjøretur hjemmefra, men den var sist på ruta fordi eierne var ute på sjøen.

Gryttjomhelg

1: "Kära du, låt dig inte distraheras av oss! Du har nok att göra med att köra oss, och vi har det bra, vi här bak i bilen, och vill ej vara med om nån krock, dam-dida-dam-didam..."

2 og 4: Ann har gjort sitt første hopp siden 2003, og var både spent og nervøs, men alt gikk bra, selvfølgelig. "Vaddå spänd och nervøs! Det var jag inte alls... mer en märklig känsla av tidlöshet...som om jag hoppade igår, senast."

3: Selv hadde jeg tankene mine på et dilemma. Jeg har mistet lysten til å hoppe, men har forpliktet meg til å organisere på "Big Way"-campen i juni. Jeg har regnet med at lysten til å hoppe skulle komme, som vanlig, når været blir varmt og hoppsesongen begynner, men det har ikke skjedd. Ergo måtte jeg informere de ansvarlige for campen om dette, så nå håper jeg at de klarer å finne en ersatter for meg i løpet av de neste 2-3 ukene. Om ikke så må jeg fornye og hoppe allikevel.

5: Grattis til Ola Jameson (RI) som feiret sin 13-årsdag i sporten med å være HL på søndag.

Glede i rutiner...

Glede i rutiner...

...som ikke helt er rutiner. Hver eneste dag er nesten seg sjøl lik. Og jeg nyter det. Å bli vekket av Meija, stå opp, skifte bleie, la henne krabbe rundt på golvet og reise seg opp mens jeg lager frokost, så går vi ut og henter avisa og etter frokot leketrener jeg med henne noen timer før formiddagsluren hennes...det er rett og slett herlig. Og det stopper ikke med det. Etter noen timer, hvor jeg får jobbet, våkner hun og spiser litt til før vi går tur med Thula, handler det som trengs om det trengs, så støvsuger og rydder jeg mens hun trener på å stå og gå. Ekte glede i dagliglivets rutiner sammen med elsklingen min, og dattera vår. Hørte jeg meningen med livet?

Travel uke...

Det har vært en travel uke med deadlines og lek med Meija. Da ryker bloggingen.