The Godfather of Swooping

Tom i DeLand-ditchen i '89.

Jeg fant "the godfather of swooping"-posten på dropzone-forumet. Etter å ha lest masse svada, og litt om det som faktisk stemmer, så bare måtte jeg poste noen ord om hvem som er swoopingens gudfar:

Rickster Powell. Uten tvil.

Da jeg og broren min Tom var på DeLand for første gang i februar 1988, og gjorde 110 hopp på 10 dager med firerlaget No-Way, drev Rickster og testhoppet en uvanlig PD150 - med spesialutviklet coating som ga den bedre flyegenskaper - samtidig som han filmet laget til Tom Piras - med blant annet John Haynes III som deltager, mer kjent som Jack Jefferies. Jack drev også med kroksvinger, og både broder'n og jeg ble imponert, og motivert - mest av Rickster.

Broder'n ble så gira at han kjøpte seg en Excalibur 150, og året etter dro han til med noen fete swooper i den historiske ditchen på DeLand - i samme slengen som blant andre, Gudfar Rickster.

Gotland

Meija ved Blå Lagunen.

Hjemme igjen etter en langhelg på Gotland. Det var både fint vær og ikke fullt så fint vær. På fredag badet vi i Blå Lagunen og var med på Mik og Boels bryllup. I strålende sol.

På lørdag ble Joanna døpt i kirken. Det regnet. Etterpå tok vi ferjen over til Fårø og så på rauker i strandkanten og spiste middag.

Deilig å komme hjem. Noen timer senere kjørte Meija og jeg Ann til storformasjonsleiren på Gryttjom, og jeg fikk epost fra England om at helgens Speed Skydiving konkurranse regnet bort.

Godt jeg ikke dro dit.

Kallithea

En uke med familien, i Kallithea i Hellas - uten sms, internett, mobil og slikt - var veldig deilig, og akkurat som fortjent etter litt for mye jobbing for å bli klar med en serie til dvd i dagene før avreise.

Trist bare at det skjedde en fallskjerm- ulykke på Gryttjom mens vi var borte. Ei jente omkom av skader etter en landing.

David og Martin har blogget litt om ulykken.

Ellers kom vi hjem fra Hellas igår kveld, og gresset i hagen trenger en klipp.

Kjekt å vite.

Den 7. juni i 1905 vedtok den norske regjering å oppheve unionen med Sverige og avsette Kong Oscar 2.

Speed Skydiving i Belgia.

Den andre delkonkurransen i årets verdenscup i Speed Skydiving organiseres denne helgen over Spa i Belgia. Og her sitter jeg, hjemme og er kjempeglad for at jeg ikke er der...eller, rettere sagt, jeg er kjempeglad for at jeg er her med dattera mi, jobben, og livet mitt.
Mer om konkurransen og Speed Skydiving finner du her>>>

Hvorfor feires 17. mai, egentlig?

Da jeg gikk på skolen lærte jeg at noen skrev grunnloven på Eidsvoll i 1814. Etter at jeg flyttet til Sverige har jeg oppdaget at noen, spesielt svensker, tror at 17. mai også er til for å feire unionsoppløsningen i 1905. Det kan så være, men den grunnen har nok sneket seg inn i tiden etterpå. I ordboka står følgende: ”Norges grunnlovsdag, feires til minne om Eidsvollsgrunnlovens vedtagelse 17. mai 1814”.

Men det blir vel ikke folkefest kun fordi noen skriver på et papir. Eller?

Ut fra surfingen på nettet fant jeg at noen hendelser og personer etter 1814 må anses som viktige grunner til at dagen er blitt slik en folkefest, blant annet noen trøndere hvorav en fikk en god idé etter en ferie i Frankrike, men også noen fulle studenter, noen gretne svensker og et dampskip i Oslo den 17. mai 1829:

Fra de første år etter 1814 finnes det beretninger om en del private festligheter 17. mai, særlig konsentrert til Trondheim, der kjøpmann/redaktør Matthias Conrad Peterson (Pedersen) var en entusiastisk talsmann for at grunnlovsdagen burde feires som en høytidsdag. Trønderen George Frederik von Krogh fremsatte forslag om feiring av 17. mai alt på 10-årsdagen 1824, og var aktivt med i Torvslaget 1829. I 1824 – ti-årsjubileet for grunnloven – foregikk det i Oslo i visse kretser en feiring av 17. mai, helt tydelig inspirert av Stortingets avvisende holdning overfor Karl Johans grunnlovsforslag. 17. mai-feiringen hadde i 1820-årene en klar undertone av en viss antisvensk holdning. I 1829 falt 17. mai på en søndag, og store folkemengder feiret dagen, noe som utløste det såkalte ”Torgslaget”, en rekke oppløp i Oslo 17. mai 1829. Karl Johan hadde forbudt enhver festligholdelse av dagen, men en større menneskemengde hadde om ettermiddagen hilst dampskipet Constitutionens ankomst med hurrarop og sang og var deretter dratt opp til Stortorvet. Myndighetene ble nervøse, og den i virkeligheten helt fredelige masse ble jaget bort av tilkalt kavaleri og infanteri. Dette fremkalte sterk forbitrelse, som særlig rettet seg mot stattholderen, grev Baltzar von Platen, og umuliggjorde hans stilling i Norge. von Platen var en av de svenske kommissærer i Norge 1814, og var stattholder fra 1827. I den norske opinion ble han tillagt hovedansvaret for ”torgslaget” 17. mai 1829, og i samtidige avisartikler og skrifter (bl.a. av Henrik Wergeland) ble han fremstilt som en fiende av det norske folk. Den stemning Torgslaget fremkalte, førte til et gjennombrudd for festligholdelsen av 17. mai. I 1836 feiret Stortinget 17. mai-fest, og fra da av er det berettiget å si at 17. mai ble innstiftet som nasjonaldag.

Med andre ord: Det blir ikke folkefest kun fordi noen skriver på et papir.

Kilder: Store Norske Leksikon, Caplex, Nasjonalbiblioteket.

Hytte på fjellet...

Øverst: Overnattingsstedet.
Nederst: Hytta på fjellet.

...er noe alle bør ha. Ikke noe er mer avslappende enn å sitte i ei trang hytte, med en kaffe, i godt selskap, og nyte utsikten, eller regnet på taket.

En campingvogn på et hoppfelt har aldri vært helt det samme - før nå.

Ei mental greie. Jeg vet det. Men å reise opp til Gryttjom, treffe hoppvenner i et trivelig miljø er gull verdt...og vogna på Gryttjom er nå blitt min hytte på fjellet. Å kunne trekke seg tilbake i ei campingvogn som ikke bare er ment som et overnattingsted gjør at "feelingen" av å slappe av i ei hytte på fjellet overgås fordi JEG kan velge om jeg vil isolere meg i "hytta" eller stikke bort i klubbhuset og ta en kaffe på verandaen - eller gjøre et hopp. GULL!

I dag kastet vi det gamle overnattingsstedet og fikk på plass hytta.

Ut på tur, aldri sur...

Ut på tur, aldri sur...

...er det visst noe som heter, og i dag kjørte vi Västmanland rundt for å se på campingvogner. Etter ca. 30 mil og 8 timer i bilen var det den siste vi falt for. Den sto bare 10 minutters kjøretur hjemmefra, men den var sist på ruta fordi eierne var ute på sjøen.

Gryttjomhelg

1: "Kära du, låt dig inte distraheras av oss! Du har nok att göra med att köra oss, och vi har det bra, vi här bak i bilen, och vill ej vara med om nån krock, dam-dida-dam-didam..."

2 og 4: Ann har gjort sitt første hopp siden 2003, og var både spent og nervøs, men alt gikk bra, selvfølgelig. "Vaddå spänd och nervøs! Det var jag inte alls... mer en märklig känsla av tidlöshet...som om jag hoppade igår, senast."

3: Selv hadde jeg tankene mine på et dilemma. Jeg har mistet lysten til å hoppe, men har forpliktet meg til å organisere på "Big Way"-campen i juni. Jeg har regnet med at lysten til å hoppe skulle komme, som vanlig, når været blir varmt og hoppsesongen begynner, men det har ikke skjedd. Ergo måtte jeg informere de ansvarlige for campen om dette, så nå håper jeg at de klarer å finne en ersatter for meg i løpet av de neste 2-3 ukene. Om ikke så må jeg fornye og hoppe allikevel.

5: Grattis til Ola Jameson (RI) som feiret sin 13-årsdag i sporten med å være HL på søndag.

Glede i rutiner...

Glede i rutiner...

...som ikke helt er rutiner. Hver eneste dag er nesten seg sjøl lik. Og jeg nyter det. Å bli vekket av Meija, stå opp, skifte bleie, la henne krabbe rundt på golvet og reise seg opp mens jeg lager frokost, så går vi ut og henter avisa og etter frokot leketrener jeg med henne noen timer før formiddagsluren hennes...det er rett og slett herlig. Og det stopper ikke med det. Etter noen timer, hvor jeg får jobbet, våkner hun og spiser litt til før vi går tur med Thula, handler det som trengs om det trengs, så støvsuger og rydder jeg mens hun trener på å stå og gå. Ekte glede i dagliglivets rutiner sammen med elsklingen min, og dattera vår. Hørte jeg meningen med livet?

Travel uke...

Det har vært en travel uke med deadlines og lek med Meija. Da ryker bloggingen.

Vær snill og grei, ellers gander jeg deg...

Ganding er en Samisk tradisjon. Et gann er et formular med det formål å rette viljen mot et bestemt mål. Energi trekkes fra jorden, konsentreres og sendes ut i verden. Man tror at med riktig trening og hensikt, kan de menneskelige hjerter og sinn være fullt istand til å utføre all den magi og de mirakler man måtte behøve, gjennom bruken av naturlig, psykisk kraft. Kilde: nrk.no
Fotballdommeren gandet laget

Gus Wing er død...

Gus er død...

Jeg satte meg ned for å sjekke mail i dag, og fikk en trist nyhet. Gus Wing døde i dag. Jeg orker ikke å skrive noe om det men har hentet noe fra Gus' webside, og har linker til noen andre sider nederst:

On April 23, 2005 Gus Wing, Husband; Friend; Skydiver & Inspiration, died as a result of a mid-air collision in the skies over Skydive Deland. He leaves behind a loving wife Lydia, and an extended family too large to name.

Gus Wings webside / Løken 1 / Løken 2 / Hämä

Tidsmaskinen

Før, og underveis.

I hagen i Kantarellvägen har vi en tidsmaskin. Jeg vet ikke hvor mange år fremover i tiden den tar de som våger seg på en tur, men som bildene til høyre viser så er det ganske mange.

De to øverste bildene viser Micke Kaulanen før avreise, og mens han er i farta. De to nederste viser Tom, broren min.

Begge er utsatt for effekten. Ingen av dem var i stand til å si hvor langt inn i fremtiden de hadde reist, ei heller var de klar over at de hadde eldes så mye siden de begge følte seg like "unge" som før de hoppet på maskinen.

Vel tilbake var de som før. Bare litt andpustne. Tidsreiser tar tydeligvis på.

Kaula i lufta...det er vår!

Kaula i lufta...det er vår!

Micke Kaulanen syklet innom en tur for å kick-starte våren etter at det snødde litt i dag. Han er forøvrig litt sliten etter mye jobbing og fikset seg sin egen blogg. Her er et lite utdrag:

Bloggning. Dagbokande på nätet. Eller bara en avlastning av alla ideer och tankar som snurrar i huvudet. Well, nyss hemkommen efter en cykeltur och studsande på Kens studsmatta. Det var kul, vårvibbar när man kan vara utomhus och ha det skönt. Men jag lär ha träningsvärk efter studsmattan. Ken fick till några i min mening snygga hoppbilder på mig.

Jag borde egentligen ha jobbat med dom siter som jag måste få upp snart. Men jag behöver bara sätta mig framför datorn så blir jag tröt. Jag jobbade varje kväll förra veckan, koda 14h om dan är varken kul eller hälsosamt. Dessutom blir träningen och allt annat runtikring lidande. Och jag vägrar slå på tvn, för då blir jag ännu segare. Va fan, jag sitter ju framför datorn nu!! Men jag gör ju min första bloggilainen... Jag tror att några hopp ur Majik DVDn kan göra sitt för att få mig nöjd och glad.

Resten kan du lese på Kaulas blogg, om du finner den på nettet.

Gøy å hoppe? Javisst!

Gøy å hoppe? Javisst! Eller?

Eller er det egentlig det? Det er noe jeg har tenkt på i vinter. Og jeg har kommet frem til at jeg ikke har savnet hoppingen. I det hele tatt. Merkelig. Men sant. Etter 20 år i sporten innrømmer jeg for meg selv at de siste sesongene har gått på tomgang. Av gammel vane. Da jeg nylig innså det begynte jeg å helle mot å ikke hoppe i år. Hvorfor gjøre noe av gammel vane, liksom?

Etter at jeg begynte å hoppe i 1985, og den første spenningen og gleden i å kun kaste seg hodestups ut av et fly hadde gitt seg, fant jeg min lidenskap i formasjonshopping og konkurranser. Da nakkeskaden fra 1991 tilslutt hindret meg i å strekke meg etter drømmen om å bli så dyktig som bare jeg kan bli, fant jeg noe av den samme gleden og spenningen i Speed Skydiving. Men ikke helt.

Ikke nok til å gi meg den samme lidenskapen og gleden som formasjonshopping gjorde og gjør, og da spesielt firerhopping, som nakkeskaden hindrer meg i å utfolde meg i. Det suger å ikke kunne finne ut hvor bra man kan bli.

Trampolina er på plass!

Ann har montert trampolina!

Nydelig helgevær. Ann er ute i hagen. Jeg sitter på kontoret. Har mye som skal leveres på mandag og tirsdag. Noen episoder til Animal Planet og Discovery. Blir litt stiv i nakken etterhvert og strekker meg litt. Hører hvordan Ann holder på ute og titter ut av vinduet. Hun er i ferd med å sette opp trampolina! Kult! Nå er det vår! Eller? Det er litt kjølig i lufta men man blir fort varm av å hoppe...

Forresten, Meija har oppdatert bloggen sin også.

Fekting er gøy!

Fekting i Kantarellveien.

Det var på midten av 80-tallet. Jeg gikk på sveisekurs i Fredrikstad og leste om et fektekurs som skulle begynne på Rygge Flyplass.

Etter å ha blitt smågod både i fekting og fallskjermhopping kom jeg til punktet hvor jeg måtte velge...

Utendørssporten vant, men som Gunnar Stavlund, nå i Fekteklubben Fredrikstad-fekterne, sa: "En gang fekter, alltid fekter".

I fjor, da Tom og familien hans kom på besøk fra Norge for å hilse på Meija og oss andre så fektet han og jeg litt i hagen.

I dag tidlig kom jeg over en artikkel i UNT og fekteviruset blusset opp igjen. Det sto at Uppsala skal bli Sveriges nya fäktmetropol.

Ute i boden ligger fekteutstyret mitt og kaller.

Tiden er tilbake!

-Jeg kjøper Bulgari'n, sier Løken.
Vi står på flyplassen i Zurich og ser på klokker.
Jeg får øye på en nydelig Swatch Skin.
-Let me have that one, sier jeg til dama bak disken.

Mange år senere blir den borte. Meija fikk leke med den på gulvet på kontoret, og vips, borte. Jeg har lett overalt, og under alt. I alle rom og på alle gulv i hele huset. Men som med alt annet som forsvinner, bortsett fra sokker i vasken, så dukker det alltid opp igjen.

Og i dag dukket Swatch-en min opp igjen. Det var Ann som fikk øye på den. Klemt mellom madrassen og veggen i Meijas seng. Hvordan har den havnet der? Tja, si det. Men det viktigste er at tiden er tilbake igjen og at jeg har kontroll på den :)

Handyman-Hansen

Handyman-Hansen.

Greit nok lørdagsvær. Takleggingen kan begynne. Tverrbjelkene er spikret på plass med en god del bedre spiker enn de småspikerne som ble bøyd og revet ut da taket tok av her om dagen - og nesten traff nabodama. Neste skritt er å bore hull der de gamle ikke duger, og skru på plass takplatene. Fikk opp den innerste før Ann måtte avgårde på trening, og jeg tok over pass av Meija. Hun fikk litt havrevelling og sovnet før jeg gikk inn på kontoret og jobbet en times tid.

Så kom regnet, og jeg fikk resten av taket på plass.