fredag, mars 21, 2008
torsdag, mars 20, 2008
En iPhone hängandes under en skärm?
Jeg vet ikke hvor nøyaktig IP-lokaliseringsfunksjonen er, men som en oppfølger til en kommentar til "...hvem pokker er dette"-spørsmålet i gårsdagens post, Gjester på denne bloggen..., så mistenker jeg at denne røde prikken kan være denne karen.
Var du der i løpet av de siste 24 timene?
Edit etter Davids kommentar...
Var du der i løpet av de siste 24 timene?Edit etter Davids kommentar...
onsdag, mars 19, 2008
Bloddryppende
Det seneste innslaget i serien bloddryppende fekteskader, er tirsdagens sløying av min høyre legg.
Jeg vet, det ser atskillig verre ut enn det føles...
Jeg vet, det ser atskillig verre ut enn det føles...
Gjester på denne bloggen...
tirsdag, mars 18, 2008
Tilltugg
For de uinnvidde, så er det ikke noe problem å hoppe fallskjerm om vinteren.
Jeg husker mine første hopp. Fra en C-172, uten dør, midtvinters. Ja, det var kaldt, men det lokket allikevel mange (relativt) hoppere. Én grunn kan ha vært det sosiale samværet etter endt hoppdag, på ei lokal bule utenfor flyplassen.
Stockholm Fallskjermklubb, som hopper på Gryttjom, velger å avslutte hoppingen når det egentlig skal være vinter og kaldt. I mine øyne, et veldig fornuftig trekk.
Siden det er et veldig godt kameratskap og samhold blant klubbens medlemmer, så har 08:ornas fylking organisert en såkalt "tisdagspub" i vintermånedene. Også et veldig fornuftig trekk.
I "vinter" har 018:orna, oss i Uppsala, klart å møtes mange ganger på vår egen "uppsalapub". Kjempefornuftig. Cerina innkaller, og de som kan, møter.
Det seneste møtet fant sted på Tilltugg, ved siden av Konserthuset. Det neste blir på Katalin, eller var det Katalins Vinbar? Samma kan det være, stedet er ikke det viktigste...
Jeg husker mine første hopp. Fra en C-172, uten dør, midtvinters. Ja, det var kaldt, men det lokket allikevel mange (relativt) hoppere. Én grunn kan ha vært det sosiale samværet etter endt hoppdag, på ei lokal bule utenfor flyplassen.
Stockholm Fallskjermklubb, som hopper på Gryttjom, velger å avslutte hoppingen når det egentlig skal være vinter og kaldt. I mine øyne, et veldig fornuftig trekk.
Siden det er et veldig godt kameratskap og samhold blant klubbens medlemmer, så har 08:ornas fylking organisert en såkalt "tisdagspub" i vintermånedene. Også et veldig fornuftig trekk.
I "vinter" har 018:orna, oss i Uppsala, klart å møtes mange ganger på vår egen "uppsalapub". Kjempefornuftig. Cerina innkaller, og de som kan, møter.
Det seneste møtet fant sted på Tilltugg, ved siden av Konserthuset. Det neste blir på Katalin, eller var det Katalins Vinbar? Samma kan det være, stedet er ikke det viktigste...
mandag, mars 17, 2008
En hyllest til Gryttjoms Unsung Heroes
Hver vinter (veldig mange helger) stiller en gjeng av fallskjermklubbens hendigste menn, og kvinner, opp på Gryttjom for å spikre og hamre og sage og bore og jeg vet ikke hva, og hver vår, når hoppsesongen begynner, innvaderer mange andre stedet for å nyte av de flotte fasilitetene som har blitt enda bedre i løpet av vinteren, eller som takket være stor innsats, vil klare enda en sommer med slitasje.
Én av denne videoens deltagere stiller veldig ofte opp, sammen med gutta "på skauen", jeg mener, ildsjelene som denne helgen jobbet på Nedre. Klubben har hatt mange ildsjeler før dem, og det kommer sikker mange etter dem, som vil gjøre enormt mye for klubben... Ingen nevnt, ingen glemt. Dere vet hvem dere er...
Én av denne videoens deltagere stiller veldig ofte opp, sammen med gutta "på skauen", jeg mener, ildsjelene som denne helgen jobbet på Nedre. Klubben har hatt mange ildsjeler før dem, og det kommer sikker mange etter dem, som vil gjøre enormt mye for klubben... Ingen nevnt, ingen glemt. Dere vet hvem dere er...
torsdag, mars 13, 2008
Fekteskader
Det er uvanlig med alvorlige fekteskader eller dødsfall innen fektesporten, men det forekommer. Mindre alvorlige skader forekommer hyppigere.
Hele tiden, har jeg lyst til å påstå.
Som disse småsårene fra VK02, eller følgende to fra tirsdag 11/3:
Motstanderens spiss traff hardt, og klokkerent på tommelleddet.
Denne var litt skumlere. En fekter på pisten til venstre for min må ha veivet noe forferdelig med kården (Jocke), for han traff meg i bakhodet, bak øret, hvor det ikke er noe beskyttelse. Forøvrig har det jaggu blitt grått oppi der.
Så, i hodebunn og grunn er fektesporten relativt sikker, MEN...
Fra 1937 til 1997 fant det sted sju dødsfall innen fektesporten, med fem innen kårde, ett innen florett og ett innen sabel.
Alle de omkomne var menn.
Brukket blad sto bak seks av sju dødsfall.
Fire ganger ble brystkassen gjennomboret, en eller begge lunger punktert og pulsårer punktert.
De andre tre dødsfallene involverte hals 1) og hodeskader (2). Hodeskadene handlet om et brukket blad som penetrerte masken, mens halsskaden handlet om et brukket blad som gled opp under masken og punkterte luftrøret og venstre pulsåre.
To av dødsfallene etter brystskade var før man begynte å bruke plastron (brystharnisk, særl. polstret brystpanser brukt ved fekting).
Changes in equipment standards (design, strength, type of materials) generally have followed catastrophic incidents. However, all fatalities subsequent to the introduction of the plastron have occurred to fencers utilizing equipment that met at least the minimum standards set by the Fédération Internationale d'Escrime (FIE), the international governing body for the sport. Unfortunately, the force generated by elite athletes seems to be increasing even beyond the accelerating standards for the structural integrity of fencing equipment (4, 7). In the most recent death, the athlete was using the highest standard equipment available (14).
Several characteristics or mechanisms that may contribute (either singly or in combination) to blade breakage, force of penetration, or both and result in death have been postulated based on the seven incidents discussed here. Most often noted are a right-handed fencer fencing a left-handed fencer, the use of orthopaedic grips, and the propensity to make counterattacks.
Kilde: Epidemiology of Sports Injuries, D. Caine, C. Caine, K. Lindner (eds.), Champaign, IL: Human Kinetics, pp. 186-195 (1996).
Hele tiden, har jeg lyst til å påstå.
Som disse småsårene fra VK02, eller følgende to fra tirsdag 11/3:
Motstanderens spiss traff hardt, og klokkerent på tommelleddet.
Denne var litt skumlere. En fekter på pisten til venstre for min må ha veivet noe forferdelig med kården (Jocke), for han traff meg i bakhodet, bak øret, hvor det ikke er noe beskyttelse. Forøvrig har det jaggu blitt grått oppi der.Så, i hodebunn og grunn er fektesporten relativt sikker, MEN...
Fra 1937 til 1997 fant det sted sju dødsfall innen fektesporten, med fem innen kårde, ett innen florett og ett innen sabel.
Alle de omkomne var menn.
Brukket blad sto bak seks av sju dødsfall.
Fire ganger ble brystkassen gjennomboret, en eller begge lunger punktert og pulsårer punktert.
De andre tre dødsfallene involverte hals 1) og hodeskader (2). Hodeskadene handlet om et brukket blad som penetrerte masken, mens halsskaden handlet om et brukket blad som gled opp under masken og punkterte luftrøret og venstre pulsåre.
To av dødsfallene etter brystskade var før man begynte å bruke plastron (brystharnisk, særl. polstret brystpanser brukt ved fekting).
Changes in equipment standards (design, strength, type of materials) generally have followed catastrophic incidents. However, all fatalities subsequent to the introduction of the plastron have occurred to fencers utilizing equipment that met at least the minimum standards set by the Fédération Internationale d'Escrime (FIE), the international governing body for the sport. Unfortunately, the force generated by elite athletes seems to be increasing even beyond the accelerating standards for the structural integrity of fencing equipment (4, 7). In the most recent death, the athlete was using the highest standard equipment available (14).
Several characteristics or mechanisms that may contribute (either singly or in combination) to blade breakage, force of penetration, or both and result in death have been postulated based on the seven incidents discussed here. Most often noted are a right-handed fencer fencing a left-handed fencer, the use of orthopaedic grips, and the propensity to make counterattacks.
Kilde: Epidemiology of Sports Injuries, D. Caine, C. Caine, K. Lindner (eds.), Champaign, IL: Human Kinetics, pp. 186-195 (1996).
mandag, mars 10, 2008
Time Lapse
Fikk en Ixus 950 på bursdagen min. Den har en time lapse-funksjon. Den tar ett bilde per sekund. På uppsalapisten har jeg postet ett eksempel. Jeg filmet hele treningen, men filen ble for stor for youtube, så jeg lekte litt med den i Windows Movie Maker.
Her er et annet eksempel.
Her er et annet eksempel.
Självportrett
I dag var Ann og jeg på utviklingssamtale i barnehagen. Konklusjon: Meija trives og har det bra. Hun kan mye, som alfabetet og tall. Hun teller til 29, men så blir det tjue-10, tjue-11, og så videre. Hun er sosial og imponerer med sitt kunstneriske talent.
Følgende akvarell ble til i november i fjor, da barna fikk i oppdrag å male seg selv, men Ann og jeg fikk ikke se den før i dag.
Følgende akvarell ble til i november i fjor, da barna fikk i oppdrag å male seg selv, men Ann og jeg fikk ikke se den før i dag.
søndag, mars 09, 2008
Lukket og låst.
Lørdag 8/3: Gryttjom tur/retur på knappe to timer. Har noen byttet lås eller er det et knep med døra, mon tro?
fredag, mars 07, 2008
onsdag, mars 05, 2008
Värjkamraternas, Del 2, 2008
Før avreise til andre delkonkurranse av årets Värjkamraternas Vandringspris var jeg matt, sliten, trøtt og seig, men fylt av et håp om at de reaksjonene er kroppens og hjernens siste reaksjoner før alt fokuseres på pisten.
Og slik ble det. Jeg kom på 2. plass.
I hine hårde dager hadde nok disse to stikkene hindret meg fra å fekte videre...
Riktignok har jeg ikke fått klubbens offisielle resultatliste ennå, men det var bare Sofie som hadde flere seire enn meg i går.
Link til Värjkamraternas 0108
Og slik ble det. Jeg kom på 2. plass.
I hine hårde dager hadde nok disse to stikkene hindret meg fra å fekte videre...Riktignok har jeg ikke fått klubbens offisielle resultatliste ennå, men det var bare Sofie som hadde flere seire enn meg i går.
Link til Värjkamraternas 0108
tirsdag, mars 04, 2008
Fra en dag til den neste
Ann og Meija sier "hejdå", jeg går opp på kontoret, og vinker fra vinduet.
Har den kommet? Våren? Neppe. Men det er jaggu en fin dag der ute.
Har den kommet? Våren? Neppe. Men det er jaggu en fin dag der ute.
søndag, mars 02, 2008
lørdag, mars 01, 2008
41 år
Det ble en fin dag, som i fjor.En heldag med Ann, som i fjor.
Med overraskelser for alle sanser, som i fjor.
Ann overrasket meg med profesjonell helkroppsmassasje, synstest (jeg trenger nye briller), økolunsj på Eko (som i fjor), kunst på konstmuseet, sol og bad på BAD og tilltugg på TILLTUGG (et nydelig sted).
Som sagt, en fin dag.
Abonner på:
Innlegg (Atom)