Draken Dragonella

I dag har jeg tegnet starten på et lite eventyr til Meija, i samarbeid med Noa. Han krabbet for det meste rundt på gulvet og bidro som han kan best.

Her følger noen bilder fra eventyret om Draken Dragonella:

Når strømmen går

Klokken 10.47 i går gikk strømmen. Ikke bare på kontoret, men i hele huset. Heldigvis satt jeg og jobbet på den bærbare i sofaen så det ble ikke noe problem.

Det første jeg tenkte var at nå har gravemaskinmannen i parken kappet en ledning, men etter en kjapp tur for å sjekke, hvor jeg også traff et par naboer uten strøm, så viste det seg at kommunearbeideren var uskyldig.

Noen minutter over 11, ble det lys igjen.

Utpå ettermiddagen kunne både Meija og Ann fortelle at strømmen ble borte på både dagis og SVA.

Det viste seg at det var en jordfeil som hadde slått ut strømmen
til 50 000 av Vattenfalls kunder.

Vi har det jaggu bra som bor her.

Ny Murkelpark, dag 9

Samtidig som gravemaskinmannen har gravd opp enda mer, har Lasse fra kommunen vært i full sving med å fargelegge bakken i tråd med planen for den nye parken.

Det hjerteformede området, rett over der Lasse peker, skal bli et sitteområde med solskydd i form av to løv - og det havner rett bak der han står på bildet.

Ny Murkelpark, dag 8

Dagens utvikling synes best ved å sammenligne fredagens bilde med dagens.

Det har også blitt mer frost på trærne.

En bokstav og en strek...

...det var alt som skulle til for at Ann trodde det sto "Saknas øl" på handlelappen da jeg skrev Sanas ol. Det var tydeligvis blitt et lite mellomrom mellom s-en og o-en. Håndskrift er no' dritt. I hvert fall min. Uansett, i går var jeg godt i gang med pannekakelaging da jeg oppdaget at vi ikke hadde melk, og suste bort til Ica Norby med handlelappen for å røske med meg de få tingene som sto på den.

Men hvor i alle dager sto Sana-sol? Ikke der den sto forrige gang i hvert fall! Ei av damene i butikken kunne fortelle at den og andre helsekostprodukter var flyttet ut, og ble solgt av postavdelingen/Apoteket. Javel?, tenkte jeg, og betalte de andre varene før jeg stilte meg som 3. mann i postkøen.

Og det tok tid. Lang tid. Uten at noe annet skjedde enn at dama bak skranken lette etter en pakke. Til slutt fikk jeg nok og ordnet så det kom ei til.

Hun kunne fortelle at Sana-sol ikke lenger kunne stå inne i butikken på grunn av en en eller annen regel?

"Att kunna handla livsmedel, hälsovårdsprodukter och läkemedel på ett och samma ställe är bekvämt och praktiskt och något vi vet att våra kunder efterfrågar", säger Kenneth Bengtsson, vd och koncernchef för Ica AB.

Forandring bør være til det bedre, er min oppfatning, men åpenbart så fryder ikke forandring alltid - og jeg havnet i kø, to ganger, i den samme butikken. Ikke akkurat noe jeg efterfrågar.

Kø er forøvrig et ord bygd opp av det som manglet i Sana-sol for at Ann skulle få rett, at det Saknas øl.

Vakkert

Dagens skitur ble den beste til nå, og vakreste.

Det er bedre å gå i naturen enn å gå i veggen.

Ny Murkelpark, dag 7

I dag ble både Meija og jeg litt usikre på om arbeiderne har vært på jobb, for vi så ingen store inngrep...

Det eneste vi faktisk så var at det hadde kommet opp et nytt skilt.

Blod

I dag ramlet Noa og slo seg, eller beit seg i leppa.
Blod ble det, uansett. For første gang. Ikke siste.


Og her er et bilde av Meija fra september i 2005 med litt blod.

Ny Murkelpark, dag 6

I dag sendte jeg følgende spørsmål til kommunen: "Jeg og min datter følger utviklingen av den nye Murkelparken i Norby og lurer på hvorfor veien heter Murklevägen når parken heter Murkelparken?"


Svaret kom fort, overraskende fort: "Hej! Bifogar utdrag ur Språkregler för namngivning av gator mm, antagna av Kommunfullmäktige. Det var ett flertal namn som ändrades och alla skyltar kunde inte bytas ut på en gång men meningen är att skyltar ska bytas ut varefter de blir dåliga av t ex väder och vind. Jag ska skicka en påminnelse till Gatukontoret som har hand om gatuskyltarna. Med vänlig hälsning Eva Landqvist, Lantmäteriassistent."

(Klikk for større bilde)

Dagens utvikling i Murkelparken er at kommunefolka har gravd opp alt. Nå er også Meijas favoritthuske røsket opp av bakken og i ferd med å demonteres. Den gode nyheten der er at den skal på plass igjen i den nye parken, og at alt er i rute, i følge arbeideren jeg snakket med.


Den 22. september i 2005 så sandkassa i parken slik ut.

Ny Murkelpark, dag 5

Det eneste som står i parken nå, er Meijas favoritthuske. Alt annet er jevnet med marken, bortsett fra dusjen i hjørnet.

Ny Murkelpark, dag 4

Da jeg satt og jobbet i sofaen i dag, hørte jeg hvordan kommunefolka holdt på med gravemaskinen i lekeparken, og jeg ble av naturlige grunnen nysgjerrig på hva dem hadde utrettet i dag, så på vei for å hente Meija, tok jeg følgende bilde:

Lekeapparatet Meija har vokst opp i og lekt i hver sommer,
er røsket opp av bakken.


Slik så det ut på sommeren i 2006.

Utsikt akkurat nå

Rett før den siste av ni retter kommer på bordet. For fire timer siden, var jeg sulten. Det har gått over.

Ny Murkelpark, dag 3

I dag har kommunearbeiderne fjernet enda mer snø, revet sittegruppene og bordene, og revet opp gyngedyrene.
Det som gjenstår av gamle saker er dette lekeapparatet og denne husken.

Forresten, her er planen for den nye Murkelparken

På ski til dagis

...og for en herlig start på dagen det ble.

Tur igjen

Og med hansken på riktig hånd!

Ny Murkelpark, dag 2

I går måkte kommunefolka unna litt snø i parken,
og i dag satte dem opp et gjerde.


På vei hjem fra dagis traff vi Meijas kompis, Astrid,
som lekte i snøhaugen med sin mamma og lillesøster, Klara,
som ble tre år i januar.

Og de hoppet litt i snøen før vi gikk hjem.

Ny Murkelpark, dag 1

På vei til dagis i går møtte vi kommunefolka som skal renovere parken etter at den har forfalt kraftig de siste årene.

På vei hjem fra dagis lekte Meija i de nye snøhaugene.

Utsikt akkurat da

...jeg innså at årtusenets første skitur kom til å bli en kondisjonsutfordrende opplevelse.

Tilbakeblikk akkurat nå

Bare fordi man kan...

I dag kom den...

...Forfatterloggens Julekanderen 2009 i bokform. Endelig.

Baksideteksten:
Hva skjer når 24 vidt forskjellige fortellerstemmer går sammen for å skape en sammenhengende historie?

Da får man Forfatterloggens julekalender 2009. En heseblesende jakt på fordrukne reinsdyr, feil pommeranskall, gamle munker og utro gubber. Et spenn fra knugende sosialrealistisk samfunnskritikk via onde globale konspirasjoner og frem til den klassiske kampen mellom det absolutt onde og gode.

Dette blir én av få bøker jeg kommer til å lese i år ettersom jeg har nok med å skrive mine egne...

På vei til dagis

Kyllingmannens sønn

Etter lunsj fikk Noa et kyllingbein, og har kost seg med det i en halvtime.

Bob

Etter at Ann dro grytidlig til Arlanda, og Meija var levert på dagis, er jeg hjemme alene med barn og bok, derav tittelen.

Joker til høyre

Premien for 3. plassbidraget - Luke 21 - i Forfatterloggens Julekalender 2009, Kjell H. Mæres 3. bok, Joker til høyre, kom i posten i går.

Nå må jeg fjerne en av bøkene i min usynlige bokhylle, men hvilken?

Hele FLs julekalender 2009 kan forøvrig kjøpes på lulu.com eller lastes ned gratis.

På tide med litt utsikt akkurat nå

...denne gang med sokker på.

Konkurransemannen...

har tatt enda en konsekvens av å ha sluttet å konkurrere ved å ha pakket ned en stor del av fortiden; beviset på et misbruk, en avhengiget. Det tok sin tid.

Meija ryddet julen ut

på 20. dag Knut

Friske igjen...

etter et par netter med familieoppkast.

I wanna be a blue giant

Så Avatar 3D i går. Satt på rad 1, plass 7. Ble 150 SEK fattigare (pluss parkering, popkorn og Coca-Cola), men et par nydelige 3D-briller og en opplevelse rikere, på godt og vondt.

Kort summert: Jeg ville helst sitte midt i salen, men da det ikke gikk, valgte jeg en plass i midten helt foran, fremfor en ute på kanten. Det er ikke å anbefale. Det ble for nær. Jeg ble heller ikke overvettes imponert av 3D-teknologien, selv om brillene er finere enn de i "gamle dager". "Real 3D" ble ikke helt som i virkeligheten; Til tider så det ganske "lagvis" ut, og hvorfor blir armen lengst vekk på en figur tykkere enn den som er nærmest kamera?

Til opplysning

En flaske julmust (330 ml) inneholder 30 gram sukker.

Sånt skjer...

...når man prøver å arrangere et bilde av Noa som strekker seg etter fika på Fågelsången. Han er en rask liten krabat, i motsetning til mobilkameraet.

Gjenbruk

En liten bit av juletreet ble til et nytt skaft på ostehøvelen.

Du har rett, pappa!

Tummen upp för kyckling! Det är gött!

Bra, Noa!

Kom igjen! En til!

McDonalds i Enköping

I tråd med en fin tradisjon så møttes familien fra Uppsala famiien fra Västerås for julegavebytting og middag på McDonalds i Enköping, som i fjor.

Nytt medlem av året var Noa, som vi informerte familien om på fjorårets middag.

Forresten, hvilket bilde er egentlig best?

Noas første arbeidsskade

Å krabbe er åpenbart slitsomt for huden.

En småbarnsfar...

får fortere hull på knærne enn andre, antar jeg?

Amaryllisen blomstrer

...og snøen laver ned.

Ordfrekvens i et bilde

Jeg er som kjent på slutten av første gjennomskriving av min første bok, og der har jeg vært litt for lenge, synes jeg, men sånn er livet - og det går over. Her er et bilde, laget med dette programmet, av de mest brukte ordene i første halvdel av boken:

De vanligste ordene er altså Max, Jolfo, sier, Linus, ser, ham, legen, mobilen, går, kommer, tenker...

Kult program.

Akkurat nå

...har jeg 1972 bilder på mobilen. De fleste er nok av Noa, men jeg har mange av Meija også.

Ja, Noa...

Dette er en historisk hendelse.

Fra 6 måneder

...til 42 år, håper jeg, for denne er god.

Å skrive på gamlemåten

Uten å tro at jeg har vært særlig savnet verken her eller andre steder, så er det på tide med en statusoppfølging: Jeg ble ikke ferdig med første gjennomskriving av boken i oktober, før jeg ble en livssjonglør som alle andre - nå handler det om å være pappaledig, jobbe (deltid) og finne tid/bruke den lille tiden som finnes til/på meg selv og skrivingen uten å forsake det lille jeg får av søvn. Det går. Ikke alltid like bra.

Nå har jeg tatt fram en notatblokk for å skrible meg videre når mulighetene dukker opp. De verdifulle øyeblikkene som ikke er lange nok til å ta fram en bærbar og produsere, men som er lange nok til å skrive på gamlemåten, med kråkeskrift, noen setninger/avsnitt for hånd. Det går. Ikke alltid like bra.

Det er slutten jeg strekker meg mot. Nå. Og selv om det ikke blir 500 ord om dagen, så går det framover. Spørsmålet er ikke om jeg blir ferdig, men om jeg blir ferdig før jul (med første gjennomskriving).

Høres.

Fredagsmys

...akkurat nå.

Tenk at det er fire år siden...

at jeg klarte 52 pushups.