Fra Eco til Pipes of Scotland

Jeg tok en tur i universitetsaulaen i dag: "Möt Umberto Eco". Har ikke vært der siden Ann og jeg var på konsert med Bo Kaspers for noen år siden.

Jeg fant en plass langt framme, tok notater under Ecos samtale med Torsten Pettersson og holdt på å sovne da "den världskände forskaren och författaren Umberto Eco" leste noen sider fra Foucaults pendel. Alt nytt krever trening for å bli flink, så også å høre på høytlesing.

I køkaoset på vei ut fra aulaen, hørte jeg den samme søvndyssende stemmen rett bak meg: "I did not think there were so many people in Uppsala." Jeg snudde meg og smilte til fyren.

Så nær en dyktig forfatter har jeg ikke vært siden sist jeg traff Anton Westman.

Etter en kort tur hjem for å treffe familien, hvor jeg var så sulten og usmart at jeg kastet i meg ei brødskive og noen köttbullar, samt litt ribbe (bedre enn kylling) bar det av gårde til fektesalen hvor jeg fektet som en seigmann med altfor mye mat i magen. Genialt.

Kvelden ble rundet av med en lettøl på Pipes of Scotland.
Gratulerer med dagen, Kaula og Sudden.