I går hadde jeg en plan om å trene spenst på fektingen, og ikke møte fektere av Filips, Sofies, Björns, Jonas', Hannes', Williams (o.a.) kaliber for å gi meg muligheten til å analysere mer. Jeg skal ikke påstå at det ble "analysis paralysis", men det er alltid en fare at sånt skjer om man analyserer for mye. Det kan fort bli at fektingen stivner av for mange tanker. Jeg unnskylder meg ikke med at det skjedde, for til tross for at jeg analyserer, tenker og planlegger, så gjør jeg det når tiden er rett, altså på trening, og definitivt ikke i konkurranser. I konkurranser er jeg nullstilt i hodet, prøver å være lett i kroppen, og satser på å reagere instinktivt med det som er programmert inn på trening. I går var det trening. Og jeg var flink. Men på grunn av konstante smerter i leggen (vaden), tok jeg det rolig med beinarbeid, spenstrening og tempovekslinger på pisten, men forsøkte å fokusere enda mer på taktikk og forsvar. Det fungerte veldig bra, en stund, og det er jeg glad for. Dessverre var det litt lite folk på pisten i går. Jeg savnet blant annet Sofie, Björn og Göran, og valgte allikevel å møte Filip (15-13, 7-15), Jonas, Hannes og William.
Lærdom: Planer er bra å ha, men de er sjelden så gode at de ikke kan endres til det bedre underveis.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar