I går lurte jeg litt i det skjulte på om vi - menneskeheten - i historisk sammenheng vil bli bedømt som god eller ond. I dag lurer jeg på det samme, men heller (lutar) mest mot at vi vil dømmes som onde, selv om de fleste av oss er gode. Hvordan henger det sammen?
Tja, om to butikker selger den samme varen, men den ene er betydelig billigere: Hvor går du da og handler?
De fleste går nok i den billigste, eller hur?
Han (for det er vel en oftest en han?) som driver den andre butikken, vil forsøke å finne en måte å selge det samme eller et tilsvarende produkt til konkurrerende pris. Om det betyr at han også blander noe i produktet for å kutte kostnader, så passer jo det rett inn i vår kapitalistiske verden, og folk vil stå i kø utenfor hans butikk også. Vi er jo så prisbevisste.
Alt handler om å sitte igjen med mest mulig penger, og noen er flinkere til det enn andre, men ikke noe kan vokse for alltid, og vips så får vi en verdensomspennende smell som i USA, og en mjölkskandale som i Kina og en Förseningskasse-skandale som den i Sverige.
Men hvem er det som blir skadelidende? Hvem må ta smellen? De uskyldige? Hvem andre enn barn er uskyldige?
Uansett, om noen er uskyldige, så har noen skylda, og da har noen mer skyld enn andre.
Når det gjelder mjölkskandalen i Kina så ligger det ypperste ansvaret på den personen som først kom på tanken å kamuflere proteininnholdet i melkeerstatningspulveret til spedbarn med melamin.
Bare tanken på å gjøre noe sånt er, i mangel av et bedre ord, mind-boggling (forbløffende, utrolig).
Noe annet som er like utrolig er selvfølgelig alle de uretter som blir begått i vårt kapitalistiske samfunn. Og det finnes mange eksempler.
Et eksempel er alle de familiene som har blitt økonomisk skadelidende på grunn av den svenske Försäkringskassans slurv.
En trøst for de rammede i Uppsala er at om noen år så har byen et nytt psykiatrihus til 847 millioner. "Det gamle er så urbrukelig at ikke engang 100 millioner er nok til å pusse det opp." Sitat Landstinget.
Urimelig?
Men hva skal man gjøre når skylden er fordelt og straffen er utdelt?
Hva kan Ola Nordmann og Medel-Svensson gjøre annet enn å håpe at politikerne gjør sitt beste for å langsomt styre verden i en retning som viser seg å bli bra for så mange som mulig i det lange løp?
Mitt ønske i alt dette er at systemet i det minste kan sørge for at våre mest grunnleggende behov blir tatt hånd om.
Om systemet (du og jeg) ikke klarer det, så har vi gjort vårt til å bidra til at menneskeheten dømmes som ond.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar