Det går opp og det går ned, det går hit og det går dit, men til tross for mangler og svakheter i teknikken min, så er jeg veldig fornøyd med hvordan fektingen går.
Det er bare å innrømme at jeg er flink, spesielt med tanke på at det går så bra mot folk som har trent mye mer enn meg. Akkurat det må jo være et tegn.
På tirsdagstreningen hentet jeg fram litt irritasjon, over at jeg lot SM-marginene gli ut av hendene mine, for å motivere meg til å fekte bra.
"The dark side" fungerer, spesielt når jeg er trøtt og har vondt. Denne gangen var det kneet som kranglet litt igjen, men nå er SM over og på fredag skal jeg innom Idrottsskadecentrum for en sjekk.
Uansett, fektingen gikk bra. Jeg tapte så vidt mot noen, og vant over andre, og lærte mye om meg selv. Blant annet at jeg kan slå de beste, om jeg våger å prøve.
1 kommentar:
Bara man vågar så klarar man det mesta!
Legg inn en kommentar