Feber i huset

Meija er hjemme fra dagis.

Dagen derpå...

...fikk vi årets første utesitterdag i hagen, etter kino for Meija og meg. Vi var på spöket Laban. Ann brønsjet med gjestene. Vi er begge stive og støle etter gårsdagens aktiviteter, blant annet okseriding og gokart. Forøvrig fikk jeg noen småskader etter et Holm-hopp over en grind som åpnet seg. Det kunne gått verre, men det gikk bra, og alle gledet seg.

Kontor-Ken

Lypsyl-katastrofe

Vanligvis leverer Ann Meija på dagis, og jeg henter, men de "få" gangene Ann er på jobbreiser uten at Meija og jeg sniker oss med for litt velfortjent R&R, så leverer jeg.Nå er det lenge siden jeg har fått den gleden, og denne uken har det vært en glede. Hun følger meg til døren, lukker den og går - blid og fornøyd. Her er det underforstått at det ikke alltid har vært slik, verken for Ann eller meg.

Men i dag inntraff en Lypsyl-katastrofe.

I går kjøpte Meija og jeg en Lypsyl på butikken, til hennes såre lepper.

Da jeg satte den på hennes øverste hylle på dagis, så den ene tvillinggutten det, og trodde at det var hans Lypsyl, og voila så var all mulighet for samtale over. Når en tvilling gråter, begynner den andre. Gjelder det alle tvillinger?

Siste trening før VK03

Tirsdagens trening gikk bra. Jeg gjorde som planlagt, til blant annet Johans frustrasjon. Han vil at jeg skal bevege meg (røre på meg) mer, og han har rett i at jeg bør gjøre det, men det er jeg som bestemmer hva jeg gjør, spesielt når jeg har en plan. Riktignok en plan under utvikling, men dog.

På slutten av treningen, de siste tre kampene, gikk jeg tilbake til fight-modus siden det ikke blir trening på meg i kveld, av flere grunner.

Hovedgrunnen er at jeg liker treningsfri før konkurranser, og den 1. april finner årets tredje utgave av Värjkamraternas sted.

Jeg leder sammenlagt og regner med at mine motstandere tar fektingen min litt mer seriøst enn før. Om så er tilfellet, vil det gjøre det enda vanskeligere for meg å vinne kamper framover, noe som er grunnen til at jeg varierer fektestil fra trening til konkurranser.

Men nå nærmer SM seg, og det er på tide å fokusere på konkurransestilen, uansett om klubbens fektere da vil få se den stilen oftere, og kan legge egne planer for å utfordre den - noe som i og for seg er bra for å utvikle den mot SM.

Og forresten, fekting er gøy!

Hopp, Meija. Hopp!

I dag tok vi en helt ny vei hjem fra dagis, og fant en stor stein i skogen. En kjempestor stein. Meija skulle selvfølgelig opp på den, og ut på kanten.
Forøvrig er @ i Liverpool.

Edit: Liverpool = leverbassenget?
Hvor kommer navnet fra? Det måtte sjekkes:

Wikipedia: "I 1190 ble stedsnavnet skrevet ned som Liuerpul, som betyr en pøl med gjørmete vann. Det er mulig at navnet opprinnelig kommer fra elverpool, åleelven, en referanse til at det er mye ål i Mersey. Norske vikinger oppfattet navnet som Hlidarpoll, moderne norsk Lierpoll, altså liene ved det stille vannet."

Hårklipp

Som Ann blogget i går, så har hun klippet seg, og siden jeg synes hun var fin på håret før klippen, og er fin etter hårklippen, så er det på sin plass med et før- og etter-bilde av elsklingen min.Nakenarbeid er bra arbeid: Det går framover med Meijas rom, og nye rågsiktkakor er på vei.

Jakten på påskeegget

Som Ann blogget i går så var vi hos Robine (Anns mor) og Gunnar i Västerås for den årlige påskeegg-jakten i hagen.

Robine og Gunnar varslet meg om at mitt var gjemt ekstra godt.

Derfor sa jeg til Gunnar, mens Robine var på kjøkkenet, at hun hadde sagt at mitt egg var på kjøkkensiden av huset.

Hun hadde jo ikke sagt noe, men å dømme av hans overraskede uttrykk, og kommentar, typ: "Det fick hon ju inte..." - så var søkeområdet redusert med over 50%.

Deretter tok jeg et overblikk over området, merket meg ut sannsynlige skjulesteder, og gikk til verks. Påskeegget lå på det takforsynte fuglebrettet.

Etter at Meija hadde spist opp innholdet i sitt egg, fikk hun spring i beina, og løp rundt og rundt.

Passering nummer 67...Forresten, det var mye vær på vei til Västerås...

Ready, set, go!

En iPhone hängandes under en skärm?

Jeg vet ikke hvor nøyaktig IP-lokaliseringsfunksjonen er, men som en oppfølger til en kommentar til "...hvem pokker er dette"-spørsmålet i gårsdagens post, Gjester på denne bloggen..., så mistenker jeg at denne røde prikken kan være denne karen.Var du der i løpet av de siste 24 timene?

Edit etter Davids kommentar...

Bloddryppende

Det seneste innslaget i serien bloddryppende fekteskader, er tirsdagens sløying av min høyre legg.Jeg vet, det ser atskillig verre ut enn det føles...

Gjester på denne bloggen...

...kommer langveis fra, og noen er enklere å idenfisere enn andre.

Som denne.

Og denne.

Men hvem pokker er dette?!

Tilltugg

For de uinnvidde, så er det ikke noe problem å hoppe fallskjerm om vinteren.

Jeg husker mine første hopp. Fra en C-172, uten dør, midtvinters. Ja, det var kaldt, men det lokket allikevel mange (relativt) hoppere. Én grunn kan ha vært det sosiale samværet etter endt hoppdag, på ei lokal bule utenfor flyplassen.

Stockholm Fallskjermklubb, som hopper på Gryttjom, velger å avslutte hoppingen når det egentlig skal være vinter og kaldt. I mine øyne, et veldig fornuftig trekk.

Siden det er et veldig godt kameratskap og samhold blant klubbens medlemmer, så har 08:ornas fylking organisert en såkalt "tisdagspub" i vintermånedene. Også et veldig fornuftig trekk.

I "vinter" har 018:orna, oss i Uppsala, klart å møtes mange ganger på vår egen "uppsalapub". Kjempefornuftig. Cerina innkaller, og de som kan, møter.Det seneste møtet fant sted på Tilltugg, ved siden av Konserthuset. Det neste blir på Katalin, eller var det Katalins Vinbar? Samma kan det være, stedet er ikke det viktigste...

En hyllest til Gryttjoms Unsung Heroes

Hver vinter (veldig mange helger) stiller en gjeng av fallskjermklubbens hendigste menn, og kvinner, opp på Gryttjom for å spikre og hamre og sage og bore og jeg vet ikke hva, og hver vår, når hoppsesongen begynner, innvaderer mange andre stedet for å nyte av de flotte fasilitetene som har blitt enda bedre i løpet av vinteren, eller som takket være stor innsats, vil klare enda en sommer med slitasje.

Én av denne videoens deltagere stiller veldig ofte opp, sammen med gutta "på skauen", jeg mener, ildsjelene som denne helgen jobbet på Nedre. Klubben har hatt mange ildsjeler før dem, og det kommer sikker mange etter dem, som vil gjøre enormt mye for klubben... Ingen nevnt, ingen glemt. Dere vet hvem dere er...

Fekteskader

Det er uvanlig med alvorlige fekteskader eller dødsfall innen fektesporten, men det forekommer. Mindre alvorlige skader forekommer hyppigere.

Hele tiden, har jeg lyst til å påstå.

Som disse småsårene fra VK02, eller følgende to fra tirsdag 11/3:Motstanderens spiss traff hardt, og klokkerent på tommelleddet.
Denne var litt skumlere. En fekter på pisten til venstre for min må ha veivet noe forferdelig med kården (Jocke), for han traff meg i bakhodet, bak øret, hvor det ikke er noe beskyttelse. Forøvrig har det jaggu blitt grått oppi der.

Så, i hodebunn og grunn er fektesporten relativt sikker, MEN...

Fra 1937 til 1997 fant det sted sju dødsfall innen fektesporten, med fem innen kårde, ett innen florett og ett innen sabel.

Alle de omkomne var menn.

Brukket blad sto bak seks av sju dødsfall.

Fire ganger ble brystkassen gjennomboret, en eller begge lunger punktert og pulsårer punktert.

De andre tre dødsfallene involverte hals 1) og hodeskader (2). Hodeskadene handlet om et brukket blad som penetrerte masken, mens halsskaden handlet om et brukket blad som gled opp under masken og punkterte luftrøret og venstre pulsåre.

To av dødsfallene etter brystskade var før man begynte å bruke plastron (brystharnisk, særl. polstret brystpanser brukt ved fekting).

Changes in equipment standards (design, strength, type of materials) generally have followed catastrophic incidents. However, all fatalities subsequent to the introduction of the plastron have occurred to fencers utilizing equipment that met at least the minimum standards set by the Fédération Internationale d'Escrime (FIE), the international governing body for the sport. Unfortunately, the force generated by elite athletes seems to be increasing even beyond the accelerating standards for the structural integrity of fencing equipment (4, 7). In the most recent death, the athlete was using the highest standard equipment available (14).

Several characteristics or mechanisms that may contribute (either singly or in combination) to blade breakage, force of penetration, or both and result in death have been postulated based on the seven incidents discussed here. Most often noted are a right-handed fencer fencing a left-handed fencer, the use of orthopaedic grips, and the propensity to make counterattacks.

Kilde: Epidemiology of Sports Injuries, D. Caine, C. Caine, K. Lindner (eds.), Champaign, IL: Human Kinetics, pp. 186-195 (1996).

Time Lapse

Fikk en Ixus 950 på bursdagen min. Den har en time lapse-funksjon. Den tar ett bilde per sekund. På uppsalapisten har jeg postet ett eksempel. Jeg filmet hele treningen, men filen ble for stor for youtube, så jeg lekte litt med den i Windows Movie Maker.

Her er et annet eksempel.

Självportrett

I dag var Ann og jeg på utviklingssamtale i barnehagen. Konklusjon: Meija trives og har det bra. Hun kan mye, som alfabetet og tall. Hun teller til 29, men så blir det tjue-10, tjue-11, og så videre. Hun er sosial og imponerer med sitt kunstneriske talent.

Følgende akvarell ble til i november i fjor, da barna fikk i oppdrag å male seg selv, men Ann og jeg fikk ikke se den før i dag.

Våran gata

Våran soffa

Kuddarna blir en fin gång.

Nye briller

Gamle briller

Et I-lands problem

Å bli sliten i skulderen av å mose is foran tv-en...

Lukket og låst.

Lørdag 8/3: Gryttjom tur/retur på knappe to timer. Har noen byttet lås eller er det et knep med døra, mon tro?

Bra låt

In My Dreams.

Värjkamraternas, Del 2, 2008

Før avreise til andre delkonkurranse av årets Värjkamraternas Vandringspris var jeg matt, sliten, trøtt og seig, men fylt av et håp om at de reaksjonene er kroppens og hjernens siste reaksjoner før alt fokuseres på pisten.

Og slik ble det. Jeg kom på 2. plass.I hine hårde dager hadde nok disse to stikkene hindret meg fra å fekte videre...

Riktignok har jeg ikke fått klubbens offisielle resultatliste ennå, men det var bare Sofie som hadde flere seire enn meg i går.
Link til Värjkamraternas 0108

Fra en dag til den neste

Ann og Meija sier "hejdå", jeg går opp på kontoret, og vinker fra vinduet.Har den kommet? Våren? Neppe. Men det er jaggu en fin dag der ute.

Sånn føler jeg meg også...

41 år

Det ble en fin dag, som i fjor.
En heldag med Ann, som i fjor.
Med overraskelser for alle sanser, som i fjor.

Ann overrasket meg med profesjonell helkroppsmassasje, synstest (jeg trenger nye briller), økolunsj på Eko (som i fjor), kunst på konstmuseet, sol og bad på BAD og tilltugg på TILLTUGG (et nydelig sted).Som sagt, en fin dag.