Meija i ny barnehage

Da vi i fjor, av kommunen, ble tildelt en foreldredrevet barnehage - Småfolket - ble vi begge "litt" småirriterte over all den fritiden som ville gå med til å passe andres barn på vikardager, rydde inne og ute og stille opp på diverse oppussingshelger. Ikke fordi vi ikke vil hjelpe til, men fordi vi aldri hadde noe valg.

Vi vil selv velge hva vår dyrebare fritid skal brukes til, og satte umiddelbart Meija opp på venteliste på den personaldrevne Diamanten, som også ligger et par steinkast hjemmefra.Meija på Diamanten.

Tiden på Småfolket ble ikke så ille som fryktet. Vi slapp unna en god del vikardager, stilte opp når det var forventet, ble kjempefornøyde med personalet, men pustet (av ren egoisme) lettet ut da brevet kom om plass til Meija på Diamanten.

Selv har jeg tenkt en god del på hvor riktig det er å ta Meija ut av en barnehage, hvor hun trives og har fått mange venner, men slike følelser kan jeg leve med, og legge bak meg, siden forandringer (som kjent) fryder...

Så mens Ann var avgårde på Big Way Camp på Gryttjom...Bildet er hentet fra "berggrensbloggen"
...holdt jeg fortet her hjemme, og begynte innskolning på Meijas nye dagis - Diamanten. I fjor tok innskolningen noen få dager siden Meija fant seg så fort til rette, og det samme ser ut til å være tilfellet i år.

I dag hadde jeg planlagt å gå hjem fra dagis etter leveringen av Meija - ferien er faktisk over og jeg klarte å booke opp en del jobb (faktisk ikke for mye) mens vi suste gjennom Europa - men så tenkte jeg at jeg skulle ta en kaffe på personalrommet......og siden jeg hadde med meg min fine bærbare datamaskin, så jobbet jeg litt.

Stor ble gleden da et trådløst nettverk materialiserte seg.