Jonas - Ken: 10 - 11

Endelig en ny fjær i "fektehatten". Jonas Nordstrand har alltid slått meg, mange ganger med minste mulige margin, men i dag var det min tur til å få inn det siste støtet. Ju-huu!

I det store og hele så fektet jeg veldig bra i dag. Jeg ga det jeg hadde og fikk bra uttelling.

Nedenfor er resultatlisten fra Värjkamraternas. Jeg kom på 8. plass i deltävling fire og ligger på 6. plass sammenlagt.

Brødskiver til lunsj

Leste noe morsomt i Aftonbladet i dag: "Norge är vrickat bortom all räddning". Selv har jeg hatt noen erfaringer med enkeltpersoner her i Sverige som - om jeg hadde vært litt enklere i skallen, veldig surmaga og sutrete - kunne erstattet "Norge" med "Sverige" i tittelen på mitt patetiske forsøk på å få oppmerksomhet, om jeg hadde vært en lubben reiselivsjournalist i en avis.

Om noen blir sure for at jeg er litt ufin i kommentaren kan jeg forøvrig bare si at den som ikke forstår ironi mangler humor og er følgelig en dust, ikke sant? Synd, men sant.

Forøvrig er brødskive med jordbær eksotisk her i Sverige, men like godt som i Norge. Prøv det.

Värjkamraternas 3

I går var jeg med på min tredje delkonkurranse i Värjkamraternas Vandringspris. Jeg gjorde som vanlig mitt aller beste og alt tatt i betraktning så er jeg fornøyd med innsatsen, selv om det ikke gikk like bra som tidligere. Jeg vant fem av 12 kamper, men tapte mot flere som jeg har slått tidligere og noen som jeg kunne slått. Da snakker jeg ikke om Sofie Larsson eller Maria Bergenheim, selv om jeg fikk inn et nydelig fotstøt på Maria.

Når det er sagt så var dagens innsats og resultat som fortjent. Det er alltid det. Tross alt så er jeg en mosjonist, men jeg må innrømme at konkurranse- og forbedringssuget ulmer i dypet, som før.

Bildet er av den høyre fekteskoen min. Det paret kjøpte jeg i begynnelsen av februar, før første fektetrening.

AFV

Som en herlig avslutning på arbeidsdagene - og før fektetreningen - har jeg pleid å sette meg ned foran TVen med Meija - og Ann når hun har hatt tid - for å se på Americas Funniest Home Videos. Men nå har tydeligvis programmet fått bedre rating - iflg. lillvåfflan på Kanal 5 - og ny sendetid betyr én seer mindre på tirsdager og torsdager. Dang!

Big Brother

Årets beste dekning av Big Brother.

Kör alltid järnet

Begynner å bli friskere og måtte slite for å ta pauser på treningen i går, men når fokuset er på å bli enda friskere til tirsdagens Värjkamraternas så...a man's gotta do what a man's gotta do, vettja.

Forresten, når det gjelder fokuset under kamper så er det sikkert bare menneskelig at det går i bølger avhengig av hvor dyktige konkurrenter man møter. Er man sikker på seier så forsvinner fokuset litt, og vice versa. Men for en stund siden bestemte jeg meg for å gjøre som Julle sa i går at han alltid prøver å gjøre: "Alltid köra järnet".

Vær alltid hundre prosent fokusert i konkurranser. Gjør alltid mitt beste. At jeg møter dårligere fektere enn meg skal ikke bety at jeg trenger å fekte dårligere enn når jeg møter, f.eks. Julle eller Sofie eller Gustaf, og slike fenomener.

Dessverre er det lett å falle i den tankefellen. Som jeg mistenker at Sofie gjorde i år. Jeg tror at hun tok litt lett på kampen mot meg og jeg prikket inn det ene støtet etter det andre til det sto det 4-4. Da la hun inn "fenomenal"-giret sitt og slo meg.

Julle, derimot, sier at han alltid gjør sitt aller beste, og det merkes, og derfor er jeg superglad for å få inn støt mot han.

En annen ting jeg må jobbe med er å lære å lese ukjente motstandere allerede i første kamp.

Men uansett, gårdsdagens trening ble så bra at jeg feiret den med en øl: Den Glada Dansken.

Nakenfekting

Bare så det er sagt så er jeg ikke motstander av nakenfekting, uansett om det er for å vekke oppmerksomhet rundt AIDS og kondombruk, or whatever.

Tirsdag kveld er treningskveld. Jeg tok det rolig, til å begynne med. Satser på å bli frisk igjen. har vært sjuk lenge nok. Jeg håper jeg er frisk og i toppform til neste Värjkamratstävling den 23/5. Burde vel kanskje tatt en tur til en lege og fått noe antibiotika. Vi får se.

Uansett, jeg fektet bra, for det meste, og det beste med alt var at jeg endelig fikk fektet mot Gustaf Sima. Han har en herlig stil. Han leker og har det gøy når han fekter, i motsetning til mange andre som har blitt rammet av gravalvoret.

En søndag med Meija

Det gikk bra på Fillol

Forrige uke meldte jeg meg på Challenge Eugène Fillol. Dessverre ble jeg snørrete omtrent samtidig og har hostet og harket ganske mye siden. Jeg gjorde allikevel mitt beste på konkurransen, og mitt beste er godt nok til å ha det gøy, men ikke godt nok til å vinne. Jeg fektet bra og fikk inn støt mot alle, men vant ingen av kampene mine, verken i runde 1 (pulje 11), eller i runde 2 (pulje 8). Tilslutt endte jeg på 61. plass av 69 deltagere. Målet ble nådd, jeg unngikk sisteplassen, og dét til tross for at jeg våknet marginalt friskere enn jeg la meg, men 37,5 i feber og skit i avføringa kvalifiserer ikke til en dag i senga.

Jaaa!

I går tapte jeg 15-7 mot Julle. Det er jeg superfornøyd med, spesielt siden det var den siste kampen på treningen, og siden jeg fortsatt er snørrete, hoster og harker. Planen var å ta en rolig gjennomkjøring før helgens konkurranse, men jeg klarer jo ikke å holde igjen, så hostinga og
harkinga ble ikke noe bedre, akkurat.

Dedd i desa

Etter treningen forrige uke har jeg vært så snørret og sjuk at jeg droppet treningen i går i håp om i bli i bedre form til helgens konkurranse. Per i dag er det 77 påmeldte, og jeg satser på det samme som før SM, at jeg ikke havner på dårligere enn nestsiste plass, men jeg håper at det går bedre selv om sjansene for det er mindre. Alt henger sammen med nivået på puljen jeg havner i. Vi får se.

Fikk også en ny kårde fra Tyskland i går, samt at Conny på fekteklubben mailet at jeg har to nye kårder liggende der. Han fortalte også at jeg kom på 5. plass i klubbkonkurransen.

Morgenkaffe i solen

Rundt klokken 09 passerer solen hustaket og treffer "uteserveringen" vår. Perfekt tid for morgenkaffe før arbeidsdagen begynner.

Mot ny konkurranse

I dag meldte jeg meg på Challenge de Fillol. Det er en internasjonal konkurranse som går i Stockholm den 13. mai. Foreløpig er jeg den eneste fra Upsala Fäktning som er påmeldt, men det kommer til å endre seg, antar jeg.

På kvelden fektet jeg som jeg aldri før har fektet. Poeng både her og der, mot alle og enhver. Og jeg ble sliten som aldri før. Gøy.

Alléz!

Da jeg begynte å fekte igjen, den 9. februar i år, bestemte jeg meg for å drive med det en stund, fram til og med SM i Fäktning 2006, for så å ta en velkvalifisert avgjørelse om jeg skal fortsette, eller ikke...

Nå er SM over, den utsatte Värjkamrat Vandringspristävlingen er unnagjort med strålende resultat, og det er på tide å bestemme meg - skal jeg fortsette, eller skal jeg selge alt utstyret?

Overskriften sier sitt. Jeg fortsetter. Det er for gøy og utfordrende til at jeg kan slutte, igjen.

Forrige gang jeg sluttet med fektingen, sto valget mellom fallskjermhopping og fekting - utendørs eller innendørs. Dengang valgte jeg fallskjermhoppingen, og det er ingenting som kan få meg til å angre på den avgjørelsen. Hadde jeg valgt annerledes dengang, hadde livet sett helt annerledes ut. For eksempel så hadde jeg neppe hatt en plagsom gammel nakkeskade, men da hadde nok ikke Ann og jeg møtt hverandre heller.

Står valget mellom fallskjerm og fekting også denne gang? Jeg vet ikke helt, men det er mulig. Når det gjelder fektingen føles det som jeg har utrolig mye forbedringskapasitet - og det er jo det som gjør det moro og drive med noe, at man blir bedre - men i fallskjermhoppingen er det tvilsomt om jeg vil få oppleve noe jeg ikke allerede har opplevd, mange ganger, og om jeg skal oppleve det så vil også nakkesmertene øke i intensitet. Orker jeg det? Tvilsomt.

En annen fordel med å holde på innendørs er at jeg slipper å vente på at været skal bli bra.