Forrige uke
”Hej Ken. Nästa vecka ska jag träna en liten grupp på Bosön, du är mycket välkommen.”
”Ok. Vi sees.”
I dag, mandag 9. august 2010
Frokost. Meija til skolen. Bil til Bosön. Forventninger? Nei. Forhåpninger? You bet. Hva gjorde vi? Trente hurtighet. Det trengs. Såpass har jeg forstått på egen hånd. Etter oppvarmingen ble det noen korte løp i lag med adskillig yngre atleter fra ulike idretter; blant annet skeleton og ishockey. Var det slalom også? Husker ikke. Dessverre. Hyggelige folk som vi sikkert vil se mer av i framtiden.
Etter en time var jeg full av endorfiner, stinn i låra samt fascinert og fornøyd over hvor sliten jeg var, med en halvtime igjen av treningen foran meg.
Akkurat da føltes en time som mye, mye kortere enn det halve, og rett etterpå løp jeg i veggen, men ettersom viljen er sterkere enn kroppen, som en badstubadende russer på en sky et sted sikkert vurderer konsekvensene av, fortsatte jeg å løpe. Det er ikke lett å løpe i en vegg. Tro meg. En vegg er tung å bære.
I bilen hjem var jeg et tomt og fornøyd skall, selv om det ikke ble hoppetrening i dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar