Lørdagsgodis

Her i huset har vi kjørt et par skattejakter før, med suksess. Sist var da Ida og Hanna fikk billetter til AC/DC i julegave, men det er en annen historie.

I går fikset jeg en liten skattejakt til Meija, for å gjøre lørdagsgodistradisjonen vår litt mer spennende. Da Bolibompa var ferdig, fikk hun første ledetråd, bildet av seilbåten hun har på badet.
I den lå det et bilde av mamma-Ann, som henger på toalettet. Der var det et bilde av lampa på soverommet vårt. Bak hjertet var det et bilde av Meijas speil på sitt eget soverom. Bak det var det et bilde av en liten veske fra Thailand som henger i trappen, som Ann fikk etter pestivirusmøtet i fjor. Og der hang spørsmålet: "Vad är lösenordet?".

På baksiden av hvert bilde sto det en bokstav.
Meija forsøkte å finne passordet/kodeordet/lösenordet.

Disgo var et bra forslag, men ikke riktig. Frustrasjonen økte. Bra trening for delayed gratification (håper jeg). Til slutt, etter noen minutter, kom løsningen:

GODIS!

Vi var skjønt enige om at dette var gøy, men jeg kan ikke helt fri meg fra en tanke om at dette vil bite meg i rumpa på en eller annen måte.

Noe annet som Meija overrasket med, var at hun ville spare halvparten av innholdet til dagen etter. Sånt liker jeg.