På Luciafeiringen i fjor, på Småfolket, Meijas forrige barnehage, fikk Meija syn på meg i det hun kom inn i rommet, ropte "pappa" og ble sittende på fanget mitt under resten av forestillingen.Det er nok ikke bare morsomt å gå syngende inn i et rom hvor det sitter en horde med paparazzier på lur.
I år, på Diamanten, satte Ann og jeg oss på andre rekke, og Meija så oss ikke før halvveis ut i forestillingen, ropte "pappa", men valgte å bli stående.
Etterpå var det fika med kaffe, gode pepperkaketrær (som ble reddet rett før skogbrannen tok dem) og tørre lussebuller.
Våre egne lussebuller er mye, mye bedre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar