Är det jag som blöder på golvet?

Det er noe med fektingen som gjør meg en gladere og mer tilfreds mann, uten at jeg gidder å analysere hva så veldig nøye. Det er også noe med forberedelsene til fallskjerm-SM som ikke gjør meg like glad og tilfreds, og grunnen til det trenger jeg ikke å lete så lenge etter - nakken. Uansett, jeg planla å fekte på tirsdag, og hadde logret av glede, om jeg hadde hatt hale (svans), men ble skuffet da mailen fra fekteklubb-Mattias kom: "Hej! Tisdagen 24/4 är assaultfäktningen inställd p.g.a. en företagsfäktning." Bajs. Fäkt-SM nærmer seg, med 95 påmeldte deltagere i min klasse. Jeg har ikke trent så veldig mye i år, og det er ikke så mange treninger igjen før den 5. mai, så erfor ga jeg gutta på fallskjermlaget beskjed om at rulltreningen på torsdag er avlyst - jeg ville fekte. Og det gjorde jeg. Den hadde uansett blitt avlyst, fikk jeg vite, siden fallskjerm-Mattias skulle en tur til vindtunnelen i Bedford. (De som ikke vet hva fallskjermhoppere gjør i Bedford, kan sjekke Team [Spaï]s video fra februartreningen). På fektingen svettet jeg som en gris i kevlardrakt, men etter over en måned uten trening, var jeg ikke like elegant - om det nå er et ord jeg bør misbruke om mine ferdigheter som kårdesvinger - som når jeg er i toppslag. Samme kan det være. Det var gøy og jeg er tilfreds, selv om Filip slo meg. Gutten begynner å bli giftig, og jeg ønsker ham lykke til neste gang vi møtes. Noe som ikke var like gøy, for fotgjenger-Jonas, var at han ble påkjørt av en motorsykkel på vei til treningen, og kom blødende inn i salen, derav overskriften. "Är det jag som blöder på golvet?" Det var det Jonas sa da han så en rød ulldott på gulvet, eller, han så jo ikke hva det var, og trodde det var blod, siden han hadde mistet en kontaktlinse da han ble påkjørt. Han fektet omtrent like bra som meg, selv etter å ha blitt feid i asfalten og fått tonnevis av metall over seg, men gøy var det, fektingen altså. God bedring, Jonas. Med fektingen også :)

Et bilde måtte til for å krydre posten, og hva er vel bedre enn et av dattera mi på vei til dagis i dag tidlig? Akkurat, det var det jeg tenkte.