Dagens UNT

Litt husarbeid...

Nå koser vi oss, dere

Ann er tilbake fra Barcelona, med blant annet norsk flyavis (Dagbladet) til meg. Og ja, jeg skal rydde opp;)

Middag akkurat nå...

...er 'tradisjonen' tro, pannekaker.

Ny giv på treningen

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Det er gøy å lære. Og nå har det skjedd noe flott i klubben. Jeg får leksjoner. Jeg lærer. Jevnlig. Av Kristoffer. Og jeg merker fremgang. Det siste som begynner å komme seg, er fotarbeidet i forbindelse med armarbeid. Koordineringen begynner å falle på plass. Det tok et par-tre treninger før jeg fikk den forventede aha-opplevelsen, på søndag.

I går trente vi på batté (aner ikke hvordan det staves), å slå til motstanderens kårde (värja), with a flick of the wrist, og i samme slengen, sette et støt i skuldra.

Akkurat nå...

...venter jeg på at Meija skal tegne ferdig så vi kan gå hjem fra dagis.

På Colorado River...

Av en eller annen grunn så begynte jeg å tenke på Irv Callahan, en trener vi hadde på det norske fallskjermlandslaget for noen år siden, og som tenkt, så googlet. Her fant jeg noen bilder med Irv på kontoret, på Colorado River...

Nede i gangen har jeg et bilde fra da jeg jobbet på elven med Irv.En fin tid. Kanskje det blir en tur til om noen år? Med familien. Og Irv.
Det hadde jaggu vært fint.

Ei kule er ei kule

Det er ikke lenge siden jeg hentet Ann på Arlanda forrige gang, men i dag var det på'n igjen. Hun har vært på jobb i Østerrike, og denne gangen hadde hun med seg to typer Mozartkuler hjem.

Hvilken type er best?
Rett skal være rett, begge er gode, men det finnes bare én Mozart Kugeln, den til høyre. Den er jo tross alt en kule.

Dagens aha-opplevelse...

...får navnet Hallgren-Sverkerteknikken etter de to jeg vil takke teknikken for: den jeg har fått leksjoner av, Christoffer Hallgren......og den jeg fikk aha-opplevelsen mot, Jakob Sverker (bildet), i dag, på slutten av treningen.

Ting og tang falt på plass, kan man si. Nå gjenstår det å se om det funker mot andre også. Uansett, det ble en fin trening, og jeg gleder meg til neste.

Christoffer-korrigeringen...

...fungerte veldig bra. Jeg er ikke overrasket. Christoffer er en dyktig fekter. Det har han bevisst gang på gang, og jeg er glad for at han har begynt å leksjonere meg. Hans første korrigering var å trekke armen min litt tilbake.

Fokus framover: koordinert arm og fotarbeid.

På tirsdag var jeg inne på tanken å bli hjemme fra treningen, men dro allikevel. Jeg vet av erfaring at det er bra å trene (en dag uten trening, er en dag uten mening).

Det endte med at jeg slo Erik Sloge, for første gang. Planen (taktikken) fungerte. Og jeg slo Markus Gioeli også, igjen. Den planen fungerte også. I kombinasjon med Christoffer-korrigeringen fra tidligere.

Det er gøy å lære nye ting, justere på gamle ting og konkurrere.

Fattig eller rik?

Smører du knekkebrødet på feil eller riktig side? Ann mener at jeg smører på feil side, og i følge denne artikkelen så har hun rett, og feil, men mest rett. Jeg smører altså på fattigmannssiden, og har alltid gjort det, men nå er det jaggu på tide å prøve rikmannssiden. Rapport kommer.

Mobilbakgrunn...

...akkurat nå.

Mormor hadde visst rett...I

Ifølge denne artikkelen, er det nok å trene syv-7-sju minutter i uken. Catchen er at det må være hard trening, men den kan deles opp. Ikke ulikt det min mormor gjorde. Hun satt foran TV-en, fikk for seg at det var treningsdags, hoppet på ergometersykkelen og tråkket som en gal i et par minutter, og sank heseblæsende ned foran TV-en igjen. Hun ble 89 år gammel.

Extrembockad handtag

På treningen i går valgte jeg å begynne med min "extrembockade" värja, kården med det ekstremt bøyde håndtaket. Her er en tegning som illustrerer forskjellen på de tre jeg for tiden har:Nr. 1 er helt rett, og det som har vært vanligst for meg. Nr. 2 illustrerer min nåværende favorittkårdes bøy. Nr. 3 er den ekstrembøyde, som jeg aldri har brukt før. Den har stått i skapet i mange år, men aldri fått påmontert et håndtak før jeg hadde en liten vareopptelling på sengen.

Det tok noen få støt å få inn en akseptabel spissfølelse med extrembockningen, men konklusjonen, etter å ha avsluttet treningen med favorittkården, er at jeg liker et litt bøyd håndtak, ikke ekstremt.

Det optimale er selvfølgelig å ha identiske våpen.

Värjkamraternas 0109

I går ble årets første Värjkamrattävling holdt på uppsalapisten, og jeg var tydeligvis flink igjen, selv om jeg ikke var helt happy med prestasjonen mens det sto på. I Värjkamrattävlingene er det antall seire som teller (derav delte plasseringer), men for moro skyld, siden jeg ikke vet hvordan man evt. skiller på de som havner på samme antall seire, så regnet jeg ut hvor mange støt som ble avgitt, hvor mange man mottok, og en støtforskjell (målforskjell). Det ble interessant, spesielt med tanke på at jeg ikke var happy med min egen prestasjon.

Konklusjon: Jeg ble truffet minst av alle, traff nesten mest av alle og fikk best støtforskjell - uten at det betyr en dritt for gårsdagens resultat og poengfordelning.

Innsikt: Følelser kan være forræderiske.

Tre fungerende kårder...

...uten jukseknapp, klare til kveldens konkurranse. En favoritt, en reserve og en gammel som muligens vil brekke ved første forsøk, men som har et ekstrembockat håndtak, noe som må testes.

Vektstatistikk

Gjennomsnittsvekta for januar 2009 er registrert, og den ble 78,38 kg.
Tilsvarende periode i 2007 og 2008: 78,46 og 79,75.
Syvdagersgjennomsnitt for 1-7, 8-14, 15-21 og 22-28:
78,92 - 78,58 - 78,24 - 77,94.

Vektvariasjon 0109 = månedens trivselsvekt:
Mellom 79,70 kg (kveld 1/1) og 76,80 kg (morgen 28/1).

Konsum: Spiser stort sett som vanlig, bare litt (veldig lite) mindre, inklusiv is og øl. Har også kuttet ut appelsinjuice, og sukker i teen.

Trening: Fekting to-tre ganger i uken.

Magemål: Fra 96 til 92 cm.

Neste vektstatistikkrapport: ETA 1/3-09.