fredag, desember 19, 2008

Zen & The Art Of Listelegging

Ei lita list. Det er alt som gjenstår. Det tar ikke en gang to minutter å få den fem centimeter korte, hvitmalte biten på plass. Jeg går ned på kne, folder min hånd rundt hammeren og slår forsiktig inn spikeren. Helt inn. Så setter jeg en stjerneskrutrekker mot enden på spikeren og slår forsiktig for å senke spikerhodet inn i listen. To slag. Det siste gjør susen. Lista sprekker. Neei! Er det mulig? Jeg reiser meg opp for å sage til ei ny list. Legger den sprektes to biter sammen på ei ny list. Strekker hånden ut etter blyanten for å sette et merke, men den ligger ikke der den skal. Den ligger akkurat, nesten, utenfor rekkevidde. Jeg når den så vidt. Men spissen er brukket! Faen! Hvor er blyanthvesseren? Der, ved siden av kjøleskapet. Men den er blokkert av en annen avbrukket spiss. Det går ikke å riste den ut. Pokker! Jeg må skru av bladet på hvesseren. Men hvor er boksen med de små skrutrekkerne da? Ikke der den skal ligge. Jeg finner den under ei avis på benken. Av med hvesserbladet, ut med blyantspissen, på med hvesserblader. Men trekkeren er avmagnetisert. Det er det ene etter det andre! Hvor er den kraftige kjøleskapsmagneten blitt av? Den jeg kjøpte fordi det blir så mye på døren at det ramler ned når noen går forbi. Borte! Jeg finner den skjult under noe papir, på døra. Jeg magnetiserer den lille skrutrekkeren, og løfter skruen på plass i hvesseren. Endelig! Inn med blyanten. Hva! Hvorfor går det ikke! Nei! Bladet er opp ned! Skrue ut, snu bladet, skrue inn, blyant inn, spiss brekker på nytt. Av med bladet en gang til. Det er nå jeg begynner å innse at dette ikke vil ta to minutter. Til slutt. Endelig! Blyanten er hvesset. Jeg går inn på rommet, streker på lista og sager av en ny bit på fem centimeter. Blir ikke fornøyd. Sager til en ny bit. Bruker lang tid på å slipe ned bakkanten så den skal passe. Deretter maler jeg den, og legger den til tørk.

Er tingenes iboende jævelskap grunnen til at det er så mye uferdig i de tusen hjem?

2 kommentarer:

Anonym sa...

OK, 2 tips från snickaren.

1. Förborra alltid innan du spikar i en så kort bit.

Alt 2
Detta är egentligen en yrkeshemlighet, men here goes:
Klipp av en kort bit av spetsen på spiken med en avbitare. Titta på den avklippta spetsen. Placera spiken så att den numera vassa eggen på spetsen hugger av träfibrerna i listen. Till skillnad mot att kila isär dem.
/Matte

Ken Hansen sa...

Det jeg hører er: "Gjør som du tror. Du tviler for mye på deg selv. Det viser seg jo alltid (les: nesten alltid) at du tenker rett." :)