Linda og Meija trener armene. Sterke jenter.
tirsdag, august 31, 2010
søndag, august 22, 2010
lørdag, august 21, 2010
mandag, august 09, 2010
Trening på Bosön
Forrige uke
”Hej Ken. Nästa vecka ska jag träna en liten grupp på Bosön, du är mycket välkommen.”
”Ok. Vi sees.”
I dag, mandag 9. august 2010
Frokost. Meija til skolen. Bil til Bosön. Forventninger? Nei. Forhåpninger? You bet. Hva gjorde vi? Trente hurtighet. Det trengs. Såpass har jeg forstått på egen hånd. Etter oppvarmingen ble det noen korte løp i lag med adskillig yngre atleter fra ulike idretter; blant annet skeleton og ishockey. Var det slalom også? Husker ikke. Dessverre. Hyggelige folk som vi sikkert vil se mer av i framtiden.
Etter en time var jeg full av endorfiner, stinn i låra samt fascinert og fornøyd over hvor sliten jeg var, med en halvtime igjen av treningen foran meg.
Akkurat da føltes en time som mye, mye kortere enn det halve, og rett etterpå løp jeg i veggen, men ettersom viljen er sterkere enn kroppen, som en badstubadende russer på en sky et sted sikkert vurderer konsekvensene av, fortsatte jeg å løpe. Det er ikke lett å løpe i en vegg. Tro meg. En vegg er tung å bære.
I bilen hjem var jeg et tomt og fornøyd skall, selv om det ikke ble hoppetrening i dag.
”Hej Ken. Nästa vecka ska jag träna en liten grupp på Bosön, du är mycket välkommen.”
”Ok. Vi sees.”
I dag, mandag 9. august 2010
Frokost. Meija til skolen. Bil til Bosön. Forventninger? Nei. Forhåpninger? You bet. Hva gjorde vi? Trente hurtighet. Det trengs. Såpass har jeg forstått på egen hånd. Etter oppvarmingen ble det noen korte løp i lag med adskillig yngre atleter fra ulike idretter; blant annet skeleton og ishockey. Var det slalom også? Husker ikke. Dessverre. Hyggelige folk som vi sikkert vil se mer av i framtiden.
Etter en time var jeg full av endorfiner, stinn i låra samt fascinert og fornøyd over hvor sliten jeg var, med en halvtime igjen av treningen foran meg.
Akkurat da føltes en time som mye, mye kortere enn det halve, og rett etterpå løp jeg i veggen, men ettersom viljen er sterkere enn kroppen, som en badstubadende russer på en sky et sted sikkert vurderer konsekvensene av, fortsatte jeg å løpe. Det er ikke lett å løpe i en vegg. Tro meg. En vegg er tung å bære.
I bilen hjem var jeg et tomt og fornøyd skall, selv om det ikke ble hoppetrening i dag.
tirsdag, august 03, 2010
søndag, august 01, 2010
Mission impossible
Forrige uke bestemte jeg meg for å forfølge en drøm jeg har hatt siden tenårene, og etter litt kort tankevirksomhet og googling så sendte jeg følgende epost til Mattias Sunneborn:
Utfordring. Jeg er født i -67, har bra grunntrening og spenst. Jeg har siden tenårene drømt om å hoppe langt, men andre idretter har kommet i veien for et seriøst forsøk på lengdehopping, inntil nå - når det antageligvis er for sent å komme skikkelig langt.
Men det er akkurat det som er utfordringen.
Kan du hjelpe meg med noen tips angående trening for å hoppe langt, samtidig som jeg unngår skader.
Mål 1: Finne ut hvor langt jeg hopper nå.
Mål 2: Komme langt nok til SM-deltagelse.
Mål 3: OS 2012. Utopisk, selvfølgelig, men en utfordring er ikke en skikkelig utfordring om den ikke er umulig, og det er veien fram som er målet.
Har du noen ord/tips å bidra med på veien?
Impossible is just an opinion (omöjligt är bara en åsikt).
Ken
Som sagt, en drøm. En umulig drøm, men drømmer er akkurat det, noe man alltid har muligheten til å gjøre noe med, også når det helt sikkert, i hvert fall i andres øyne, er for sent.
Og svaret fra Sunneborn kom fort:
Hej Ken
Du har bra inställning!
Vi kan köra ett pass tillsammans på Bosön/Lidingö.
Mvh//Mattias
Kontakt opprettet og spenstreningen er så smått gjenopptatt så nå er det bare å booke et pass med Mattias, noe som forståelig nok passer litt dårlig akkurat nå, under friidretts-EM, og kanskje spesielt i dag ettersom hans svenske rekord, etter 6355 dager, muligens faller for Michel Thornéus.
Uansett, mitt mål nå, når det gjelder fysisk trening, er å trene for å hoppe så langt som jeg kan klare i 2012, OL (OS) eller ikke.
Man er ikke ferdig selv om man er over 40 (eller førti, feit og ferdig som brodern kaller det), 50, 60 eller 70.
So here we go...
Utfordring. Jeg er født i -67, har bra grunntrening og spenst. Jeg har siden tenårene drømt om å hoppe langt, men andre idretter har kommet i veien for et seriøst forsøk på lengdehopping, inntil nå - når det antageligvis er for sent å komme skikkelig langt.
Men det er akkurat det som er utfordringen.
Kan du hjelpe meg med noen tips angående trening for å hoppe langt, samtidig som jeg unngår skader.
Mål 1: Finne ut hvor langt jeg hopper nå.
Mål 2: Komme langt nok til SM-deltagelse.
Mål 3: OS 2012. Utopisk, selvfølgelig, men en utfordring er ikke en skikkelig utfordring om den ikke er umulig, og det er veien fram som er målet.
Har du noen ord/tips å bidra med på veien?
Impossible is just an opinion (omöjligt är bara en åsikt).
Ken
Som sagt, en drøm. En umulig drøm, men drømmer er akkurat det, noe man alltid har muligheten til å gjøre noe med, også når det helt sikkert, i hvert fall i andres øyne, er for sent.
Og svaret fra Sunneborn kom fort:
Hej Ken
Du har bra inställning!
Vi kan köra ett pass tillsammans på Bosön/Lidingö.
Mvh//Mattias
Kontakt opprettet og spenstreningen er så smått gjenopptatt så nå er det bare å booke et pass med Mattias, noe som forståelig nok passer litt dårlig akkurat nå, under friidretts-EM, og kanskje spesielt i dag ettersom hans svenske rekord, etter 6355 dager, muligens faller for Michel Thornéus.
Uansett, mitt mål nå, når det gjelder fysisk trening, er å trene for å hoppe så langt som jeg kan klare i 2012, OL (OS) eller ikke.
Man er ikke ferdig selv om man er over 40 (eller førti, feit og ferdig som brodern kaller det), 50, 60 eller 70.
So here we go...
Abonner på:
Innlegg (Atom)