Indeed...

2

1

Storesøster leser for lillebror

Klar for familiemiddag

Utsikt akkurat nå

Fra en Original Nordmann til en annen.

Vårt nye kjæledyr

...er en liten drage som følger oss med blikket hele tiden.

Tradisjonen tro...

...så møttes familiene fra Västerås/Surahammar og Uppsala for julegavebytting og bespisning på McDonalds i Enköping,
i år som i fjor.

Og om du ikke orker å klikke deg bakover via lenken over, så kan du sjekke bildene av Robine (Anns mor), Ann, Meija og Noa nedenfor.

Manuslesing

Forsøk på manuslesing mens Noa mater meg med pære. Har skrevet ut de siste 30 sidene. Spennende saker.

Mysstund

En trøtt far og hans nå feberfrie sønn myser på kjøkkenet.

Aktivisering

Det er viktig å være i aktivitet, spesielt for penger. Nå har Meija delt ukepengene sine i tre: Spara, Investera og Använda.

Smaksprøve akkurat nå

Når man får sjansen til å smake på noe nytt, er jeg tilhenger av å gape over muligheten, for plutselig kan man komme over noe fantastisk, eller ikke, som i dette tilfellet. Styr unna kaktusfikon, hva nå det/den heter på norsk, for den/det var smakløs og full av steiner/kärnor.

Akkurat nå

...sitter jeg på taket og nyter.

5000

Da var det gjort, mitt fallskjermhopp nummer 5000. Det tok bare 25 år, og jeg gjorde det med Ann, mine barns mor, i det stille, på Gryttjom.

4999

Utsikt akkurat nå

Ann er best

Etter en herlig familiefrokost ble det litt nakketrening, så en tøff runde på sykkelen fulgt av 10 minutter nakkemassasje før et langt, varmt bad.

4999

Gjorde hopp nummer 4999 i dag, et herlig med Klacken.


Vårt forrige hopp sammen, i 2001.


Forrige hopp(-forsøk): Nesten 4999

Nesten 4999

Med barna hjemme, suste Ann og jeg til Gryttjom for et kjapt hopp i det fantastiske været, og vi kom oss inn i flyet etter lang venting, kaffe og hyggelige samtaler med venner, men vinden var sterk, for sterk, og den tok seg opp under ilastingen, såpass mye at HL-Kaula ikke hadde noe valg, så da dro vi hjem, og jeg får suge på karamellen en stund til.

4998

4998

Ann og jeg dro opp til Gryttjom og gjorde årsførste. Jeg hoppet først og gjorde mitt hopp nummer 4998, mens Ann passet barna. Deretter gjorde hun sitt årsførste.

To år siden 4997.

I Stadsparken

Linda og Meija trener armene. Sterke jenter.

Når Lisa og Meija leker

Blodbad

Livet er ikke bare en dans på roser, men også et bad i blod.

Trening på Bosön

Forrige uke
”Hej Ken. Nästa vecka ska jag träna en liten grupp på Bosön, du är mycket välkommen.”
”Ok. Vi sees.”

I dag, mandag 9. august 2010
Frokost. Meija til skolen. Bil til Bosön. Forventninger? Nei. Forhåpninger? You bet. Hva gjorde vi? Trente hurtighet. Det trengs. Såpass har jeg forstått på egen hånd. Etter oppvarmingen ble det noen korte løp i lag med adskillig yngre atleter fra ulike idretter; blant annet skeleton og ishockey. Var det slalom også? Husker ikke. Dessverre. Hyggelige folk som vi sikkert vil se mer av i framtiden.

Etter en time var jeg full av endorfiner, stinn i låra samt fascinert og fornøyd over hvor sliten jeg var, med en halvtime igjen av treningen foran meg.

Akkurat da føltes en time som mye, mye kortere enn det halve, og rett etterpå løp jeg i veggen, men ettersom viljen er sterkere enn kroppen, som en badstubadende russer på en sky et sted sikkert vurderer konsekvensene av, fortsatte jeg å løpe. Det er ikke lett å løpe i en vegg. Tro meg. En vegg er tung å bære.

I bilen hjem var jeg et tomt og fornøyd skall, selv om det ikke ble hoppetrening i dag.

Etter høstens første dag

...på skolen.

Stor jente, plutselig.

Og dagis...

Her kommer jeg!

Mission impossible

Forrige uke bestemte jeg meg for å forfølge en drøm jeg har hatt siden tenårene, og etter litt kort tankevirksomhet og googling så sendte jeg følgende epost til Mattias Sunneborn:

Utfordring. Jeg er født i -67, har bra grunntrening og spenst. Jeg har siden tenårene drømt om å hoppe langt, men andre idretter har kommet i veien for et seriøst forsøk på lengdehopping, inntil nå - når det antageligvis er for sent å komme skikkelig langt.

Men det er akkurat det som er utfordringen.

Kan du hjelpe meg med noen tips angående trening for å hoppe langt, samtidig som jeg unngår skader.

Mål 1: Finne ut hvor langt jeg hopper nå.
Mål 2: Komme langt nok til SM-deltagelse.
Mål 3: OS 2012. Utopisk, selvfølgelig, men en utfordring er ikke en skikkelig utfordring om den ikke er umulig, og det er veien fram som er målet.

Har du noen ord/tips å bidra med på veien?

Impossible is just an opinion (omöjligt är bara en åsikt).

Ken

Som sagt, en drøm. En umulig drøm, men drømmer er akkurat det, noe man alltid har muligheten til å gjøre noe med, også når det helt sikkert, i hvert fall i andres øyne, er for sent.

Og svaret fra Sunneborn kom fort:

Hej Ken

Du har bra inställning!

Vi kan köra ett pass tillsammans på Bosön/Lidingö.

Mvh//Mattias

Kontakt opprettet og spenstreningen er så smått gjenopptatt så nå er det bare å booke et pass med Mattias, noe som forståelig nok passer litt dårlig akkurat nå, under friidretts-EM, og kanskje spesielt i dag ettersom hans svenske rekord, etter 6355 dager, muligens faller for Michel Thornéus.

Uansett, mitt mål nå, når det gjelder fysisk trening, er å trene for å hoppe så langt som jeg kan klare i 2012, OL (OS) eller ikke.

Man er ikke ferdig selv om man er over 40 (eller førti, feit og ferdig som brodern kaller det), 50, 60 eller 70.

So here we go...

Med himlen under mina fötter

Utsikt akkurat nå

Solnedgang over Sverige mot Norge

En herlig og varm sykkeltur seinere

...ligger jeg i et varmt bad og koser meg, og tenker på dagens manusarbeid. Konklusjon: Jeg har en fin familie og det går framover.

Handywoman-Lindberg

Som kjent blåste det lille plasttaket over uteplassen vår av for litt over fem år siden og sneiet nabodama för Handyman-Hansen monterte det igjen - som bildet nedenfor viser.

For litt over fem år siden.

Men nå, etter ytterligere noen års slitasje, samt en herlig vinter med mye snø, fortjener det - taket altså- å få trekke seg tilbake til en mer avslappet livsstil.

Handywoman-Lindberg ferd med demonteringen mens jeg passer Noa og steker pannekaker. Meija og Malvina ser på TV.

Översättaren i Uppsala

Ettersom det åpenbart finnes flere enn én oversetter i Uppsala, følte jeg etter Aftonbladets notis for, forhåpentligvis helt uten grunn, å presisere at det ikke er meg dette gjelder.

Tramper i varmen

Kjøpte jo en sykkel i fjor, som fortsatt er i regelmessig bruk. Den vanlige runden går fortere og fortere, føles det som, jeg har jo sluttet å konkurrere på de fleste plan, og tar ikke tiden, men det går som sagt fortere, og lettere, og snart blir det nok to runder.

Utsikt akkurat nå

Og ni år seinere

...har vi to barn på en trampoline i hagen bak huset vårt. Yeah, for oss selv.

Lat ettermiddag

...etter en fokusert formiddag med manuset.

Barnkalas

Varme ettermiddagstimer med trampoline, lek og moro er slitsomt, for de voksne. Men å høre Meija si 'beste dagen noensinne' føles godt.

Seks år

Meija ble seks år den 6. juli. Da feiret vi henne med familiebesøk fra Norge og Västerås. Og den 10. blir det barnkalas.

På 13 meters høyde

...sitter vi og koser oss, i toppen av et tre.

Etter Lenas og Peters bryllup

...i Sveriges nest mest brukte kirke - alle vet hvilken som er den mest brukte til bryllup, hvor vi fikk gleden av å oppleve et for noen år siden - ble det en båttur i og ved Gøteborg til restauranten uti skjærgården.

Venter på båten-mys

Ut på togtur 2

Noa leser.

Ut på togtur 1

Meija ser på tegnefilmer.

Babyland prøver seg på norsk?

Meijas siste dag på dagis

...og hennes første

Arona, Lago Maggiore

En fektende frende på Facebook poster info om en konkurranse i Arona.

Flashback fra 2002: Jeg har kjørt Ann til Milano etter en Speed Skydiving-konkurranse i Ravenna, og har parkert bilen to-tre meter fra Lago Maggiore, rett ved Arona. Skriver, bader, koser meg og sykler daglig til sentrum for å rusle rundt.


Nå: Har to barn med Ann og bor i Uppsala. En av Meijas beste venners far er fra Arona, og nylig fant vi ut at vi ruslet gatelangs der samtidig, før han også flyttet til Sverige og ble far.

Tilfeldig? Åpenbart.

Ikke bare på ferien

...men også resten av året.

Prøver å lese om Othello

...men forstyrres av to glade barn. Finnes det et bedre ord for det, mon tro? 'Forstyrres' virker så negativt.

Henger i parken

Litt kursing før sommerfest på dagis

...og etter en fin formiddagsøkt med manuset.