De siste to ukene

facebook, hed kandi radio, meija, dagis, kalle kunnskap, lekparken, pannekaker, kylling, fekting, tzatziki, sykler i elva, gressklipping, is på stan, kultur, meija-kunst på gulv, i trappa og på speilet, gryttstock, middag i hagen, jujutsu, askungen, muay thai, fekting og jobbing.

Åpen dør

På vei hjem fra helgens speed skydiving-konkurranse på Gryttjom, havnet vi i en langsomtgående kø. Noen biler foran oss, seg en campingvogn fram, med åpen dør. I mitt "snille" sinn tenkte jeg at jeg måtte informere sjåføren om det, spesielt siden vi var på vei inn i et regnvær. Jeg sms-et vognnummeret til 71456, fant telefonnummeret på eniro, og sendte et sms. En stund senere stanset ekvipasjen, og sjåføren, den eldre mannen, sendte kona ut i regnet for å lukke døren.

I dag ringte han og takket. Det var hyggelig av ham, men var det hyggelig av meg?

Blinkskudd på dagis

Siste strøk før helgens speedkonkurranse.

Etter at jeg, i anfall av akutt ordblindhet, har klart å si og skrive både patas, vacas og hyneter skal jeg være forsiktig med å påpeke andres skrivefeil, men akkurat denne fortjener en tur ut på nettet.

Botaniska Trädgården

Etter at jeg hadde unnagjort noen timers søndagsjobbing, kjørte vi "ner på stan" for å fika. I love it.

Denne gangen ble det på Botaniska Trädgården. Der har vi ikke fikat siden Meija var bitteliten.148 kronor fattigare.

Inne i trädgården ligger det et lite "fjell", med stier og fossefall, et jeg gjerne skulle hatt hjemme, i bakhagen.Og jeg tror ikke at Meija hadde mislikt det heller. Hun løp rundt omkring, lenge. Det samme gjorde egentlig Ann og jeg også :)

Jeg har sluttet å bli overrasket over hvor fort et barn kan forårsake kaos. En av de siste hendelsene i vårt kantarellske hjem, fant sted mens jeg var en kort (faktisk) tur på toalettet.

Mens jeg gjorde mitt fornødne, hørte jeg lyder fra kjøkkenet og vaskerommet.

At man hører lyder fra et barns lek, er som kjent et bra tegn, det er når det blir stille at man bør bli mistenksom. Men altså ikke i dette tilfellet.

Det første jeg så, da jeg kom ut på kjøkkenet, var dette:Allerede her skjønte jeg hvordan det så ut på vaskerommet...-Jag bygger hus, sa hun. -Ok, sa jeg.
-Skal du rydde opp også? spurte jeg. -Nej, sa hun.-Pappa, jag duschar.

Og jeg har en halvtimes rydding foran meg, tenkte jeg.

Meija i ny barnehage

Da vi i fjor, av kommunen, ble tildelt en foreldredrevet barnehage - Småfolket - ble vi begge "litt" småirriterte over all den fritiden som ville gå med til å passe andres barn på vikardager, rydde inne og ute og stille opp på diverse oppussingshelger. Ikke fordi vi ikke vil hjelpe til, men fordi vi aldri hadde noe valg.

Vi vil selv velge hva vår dyrebare fritid skal brukes til, og satte umiddelbart Meija opp på venteliste på den personaldrevne Diamanten, som også ligger et par steinkast hjemmefra.Meija på Diamanten.

Tiden på Småfolket ble ikke så ille som fryktet. Vi slapp unna en god del vikardager, stilte opp når det var forventet, ble kjempefornøyde med personalet, men pustet (av ren egoisme) lettet ut da brevet kom om plass til Meija på Diamanten.

Selv har jeg tenkt en god del på hvor riktig det er å ta Meija ut av en barnehage, hvor hun trives og har fått mange venner, men slike følelser kan jeg leve med, og legge bak meg, siden forandringer (som kjent) fryder...

Så mens Ann var avgårde på Big Way Camp på Gryttjom...Bildet er hentet fra "berggrensbloggen"
...holdt jeg fortet her hjemme, og begynte innskolning på Meijas nye dagis - Diamanten. I fjor tok innskolningen noen få dager siden Meija fant seg så fort til rette, og det samme ser ut til å være tilfellet i år.

I dag hadde jeg planlagt å gå hjem fra dagis etter leveringen av Meija - ferien er faktisk over og jeg klarte å booke opp en del jobb (faktisk ikke for mye) mens vi suste gjennom Europa - men så tenkte jeg at jeg skulle ta en kaffe på personalrommet......og siden jeg hadde med meg min fine bærbare datamaskin, så jobbet jeg litt.

Stor ble gleden da et trådløst nettverk materialiserte seg.